A.DIAGNOSE
I tilfelle diagnose er alle lignende prosedyrer etablert så langt i andre disipliner gyldige.
Når vi spesialiserer oss på lingual ortodonti, er den primære pasientgruppen vi fokuserer på. på er voksne pasienter hvis utvikling er fullført. Diagnostiske input vil definitivt være nødvendig. I denne forbindelse er hjelpen fra en periodontist (spesialist i tannkjøttbehandling), protesespesialist (protesespesialist) og maxillofacial kirurg uunngåelig. I tillegg er de histologiske endringene som ses i hode- og nakkeregionen hos voksne pasienter i forhold til alder et problem som ikke bør ignoreres. Under kjeveortopedisk behandling tar vevstilpasningen som kreves for at kjeveortopedisk bevegelse skal skje etter kraften som påføres den voksne tannen, omtrent tre måneder. Det faktum at denne tilpasningen er mye langsommere enn det man ser hos ungdommer skyldes den voksne beinstrukturen med få trabeculae og lav blodtilførsel og derfor ernæring. I denne forbindelse bør behandlingstilnærmingen i tilfellet være språklig (baksiden av tennene) ), labial (foran tennene), mobil eller hvilken som helst Å avgjøre om det er på en annen vei er et problem som bør vektlegges etter gjennomgangen i alle disse forskjellige disiplinene.
Selv om behandlingsplanen er formet i henhold til den innledende diagnose, fordeler, begrensninger ved de ulike behandlingstilnærmingene som skal brukes, pasientens preferanser og selvfølgelig tids- og kostnadsfaktorer påvirker også planen Faktorene som kan betraktes som tids- og kostnadsfaktorer kan listes opp som følger:
en. Den innledende detaljerte avhørsfasen, diagnostisering, konsultasjon og behandlingsplanlegging krever i gjennomsnitt 30 - 45 minutter i tillegg
sammenlignet med pasienten som skal gjennomgå konvensjonell behandling.
b. Laboratorieprosedyrer og oppsett vil øke både tidsbruk og kostnader.
c. Pasienten kan trenge å bruke konvensjonelle labiale enheter under etterbehandlingsfasen.
d. For et detaljert, ønsket resultat kan det være nødvendig å bruke gjennomsiktig plakk i tillegg.
Alle disse ovennevnte faktorene vil øke tids- og behandlingsutgiftene til kjeveortopeden og hans team med 30 - 50 % sammenlignet med konvensjonelle tilnærminger.
B.BEHANDLINGSPLANLEGGING
For å kunne lage en definitiv behandlingsplan og oppnå resultater nær resultatene av tradisjonelle (frontoverflaten av tennene) påføringer på slutten av behandlingen. For å vite dette er det nødvendig å beherske aspektene ved lingual mekanoterapi som skiller seg fra konvensjonelle tilnærminger, og å ha tilstrekkelig nåværende kunnskap og tilstrekkelig klinisk erfaring om dette emnet.
Først av alt, som i alle kjeveortopedisk tilfeller, tilstanden av gingiva og omkringliggende vev bør vurderes nøye. Denne evalueringen er av større betydning hos voksne pasienter med språkteknikk. Periodontiststøtte kan være nødvendig på alle stadier av behandlingen.
Igjen, hos voksne er sannsynligheten for store restaureringer og protesearbeid mye høyere. De klebematerialene som brukes kan kun feste seg til ru emalje, plastoverflater og enkelte typer porselen. Av denne grunn bør pasienten med lingualteknikk vurderes fra et protetisk perspektiv og eksisterende metallporselenskroner eller andre metalliske restaureringer i munnen bør erstattes med midlertidige plastkroner som ikke hindrer lingual binding.
Behandling er kontraindisert i tilfeller med mange tanntap og mange brorestaureringer.
Én regel. Faktisk, i tilfeller som vil forårsake mange tekniske problemer når de behandles med labialteknikken (den fremre overflaten av tennene), vil disse problemene vokse eksponentielt når behandling med lingualteknikken (bakoverflaten av tennene) vurderes Hos en gjennomsnittlig pasient er tannstørrelsen fra lingualoverflaten omtrent 30 % mindre enn tannstørrelsen fra labialoverflaten er kortere. Den kritiske kronestørrelsen forekommer ofte i de øvre laterale fortennene og nedre premolarer. Nedre premolarer kan omgås i tilfeller der tannstørrelsen er svært kort. For øvre fortenner kreves det imidlertid minst 7 mm lingual tannhøyde. Ellers ville det være bedre å henvise pasienten til andre behandlingstilnærminger enn lingualteknikken.
C. PASIENTUTVALG
Det viktigste elementet ved valg av språkteknikkpasient er utvilsomt å finne ut hvorfor pasientene ønsker å bli behandlet og å gjøre en foreløpig personlighetsvurdering i denne sammenheng Pasienten bør informeres om bl.a. behandling og bør informeres om problemene som behandlingen vil forårsake, spesielt i begynnelsen. Feilveiledning, feilvurdering av hva pasienten forventer av behandlingen, mangelfull informasjon om mulige bivirkninger, og som et resultat av pasientens manglende evne til å tilpasse seg behandlingen, bruk av språklig utstyr Det kan ta oss hele veien å kollapse. Av denne grunn er innledende samarbeid med pasienten svært viktig. Dette henger helt sammen med pasientseleksjon.I begynnelsen, i det første møtet med pasienten, er faktorer som om pasienten er medgjørlig, tolerant, lett tilpasser seg nye endringer, om han er realistisk i sine ønsker, om han er oppriktig og oppriktige blir evaluert for å gi nøyaktig tilbakemelding og en solid evaluering av behandlingsresultatene Det bør forsøkes å få en idé om pasienten. Personlighetsfaktor er av ubestridelig betydning ved pasientutvelgelse.
I lys av all denne informasjonen kan tilfeller som er/ikke er egnet for behandling grupperes som følger;
1. IDEALE KASSER
a. Dyp bitt, moderat fortrengning, balansert fasciemønster,
b. Dypt bitt, utbredt mellomrom mellom tann, balansert ansiktsmønster,
c. Dypt bitt, overkjevefremspring, balansert ansiktsmønster,
d. Lukkeforstyrrelser forårsaket av retardasjon av underkjeven,
f.eks. Saker som krever utvidelse,
2. VANSKELIG Å BEHANDLE SAKER
a. Kirurgiske tilfeller,
b. Tilfeller utsatt for fremspring av underkjeven,
c. Fremspring av overkjeven, tilfeller med uttrekk av fire første premolarer,
d. Pasienter med flere restaureringer,
3. KONTRAINDISERT (IKKE-IDEALE) TILFELLER
a. Pasienter med akutte leddlidelser,
b. Pasienter uten lukking i den bakre gruppe molarer,
c. Pasienter med overbitt i fremre gruppe fortenner,
d. Pasienter med store fremre fortennende proteser,
f.eks. Korte kliniske tanndimensjoner,
f. Pasienter med alvorlige overkjevefremspring,
g. Dårlig munnhygiene eller kritisk periodontal tilstand,
h. Uønsket tegnstruktur,
Les: 0