Endetarm er navnet som gis til de siste 15 cm av tykktarmen, og kreftformer som utvikles her kalles endetarmskreft.
Vanskelig avføring, blødning fra endetarmen, tynning av avføringens diameter, diaré eller forstoppelsesanfall, følelse av ufullstendig evakuering osv. Selv om det gir symptomer, kan det også oppdages hos noen pasienter under screening av koloskopier eller tester som tomografi, MR eller PET-CT tatt for et annet formål.
Den viktigste diagnostiske metoden er koloskopisk undersøkelse. Ved koloskopi foretas en biopsi (fjerning av et stykke) fra svulstvevet for å gi en vevsprøve for patologisk undersøkelse.
I tillegg kan man forstå om svulsten er på et veldig tidlig stadium eller ikke, og det kan ses om det er en medfølgende lesjon i andre deler av tykktarmen eller familiært polyposesyndrom.
Før planlegging av endetarmskreftbehandling bør iscenesettes, som hos enhver kreftpasient. Ved stadieinndeling av rektal kreft:
-
Bekkenmagnetisk resonans (MR) avbildning (må tas i en spesiell vinkel for endetarmen),
-
MRI av øvre del av magen
-
Thorax (lunge) tomografi bør utføres.
PET-CT anbefales ikke rutinemessig for stadieinndeling av rektalkreft, kun for metastaser (spredning, Det anbefales for evaluering av pasienter med mistanke om sprut.
Hos pasienter som ikke har sykdom i avansert stadium (tidlig stadium), kan endorektal ultralyd (EUS/ERUS) brukes til å evaluere spredningen av svulsten i rektalveggen.
Blodverdier kodet som CEA og Ca 19-9 kan brukes. Selv om det ikke brukes i stadieinndeling, anbefales det å studere det på tidspunktet for første diagnose for å forutsi sykdomsforløpet og for å overvåke tilbakefall etter behandling.
Endetarmskreftbehandling planlegges i henhold til svulststadiet, som i enhver gastrointestinal svulst. Nedenfor kan du se hovedbehandlingsalternativene i henhold til stadiene:
Trinn 1:
-Kolonoskopisk intervensjon (endoskopisk submukosal disseksjon - ESD)
-Transanal minimalt invasiv tilnærming (Sysjon med kirurgiske instrumenter intervensjon gjennom analkanalen nedenfor)
- Kolorektal kirurgi (åpen, laparoskopisk, robot)
Trinn 2:
- Kolorektal kirurgi (åpen, laparoskopisk, robotisk)
p>
-Kirurgi etter strålebehandling
Trinn 3:
-Stråleterapi ± kjemoterapi -- Kolorektal kirurgi -- Kemoterapi
Trinn 4: (Fjernorganmetastase)
- Kjemoterapi
Ytterligere terapi avhengig av region hvor metastase utvikler behandlinger kan vurderes. Hos pasienter med kun lunge- eller bare levermetastaser, hvis alle kan fjernes, kan rektal kirurgi og fjerning av metastaser planlegges samtidig eller til forskjellige tider. Hos pasienter med peritoneal (abdominal slimhinne) metastaser kan HIPEC (varm kjemoterapi) brukes sammen med cytoreduktiv kirurgi etter kjemoterapi eller umiddelbart etter diagnose. Kirurgiske inngrep kan planlegges selv ved samtidige metastaser i mange regioner.
Behandlingsplanlegging i alle stadier utføres av det tverrfaglige onkologiske rådet, med deltagelse av kolorektalkirurg, medisinsk onkologi, stråleonkologi, patolog, radiolog og andre relevante grener, under hensyntagen til egenskapene til pasienten og svulsten, og bør avgjøres i lys av aktuelle vitenskapelige data.
Plasseringen av endetarmen i bekkenet (hoftebenet) er en faktor som gjør operasjon for endetarmskreft vanskelig. Foran endetarmen er blæren, prostata, på sidene karene og nervene som mater kjønns- og urinsystemet, urinveier (ureter), og bak er det mange årer foran hoftebeinet. Mens forsøk på å holde seg unna disse strukturene forhindrer mulige skader, kan det føre til at endetarmsskjeden brister og forstyrrer reglene for onkologisk kirurgi. På den annen side kan det å kutte for langt unna for å beskytte endetarmsskjeden føre til skade på omkringliggende strukturer, noe som kan føre til ytterligere operasjoner, alvorlige blødninger som kan være livstruende eller dysfunksjon relatert til seksualitet og vannlating.
Forutsatt at alle disse kirurgiske reglene følges, kan endetarmskreftkirurgi utføres med tradisjonell (åpen) metode, laparoskopisk eller robotisk.
Les: 0
