Bonzai er et stoff som har blitt stadig mer brukt i vårt land de siste årene og forårsaker avhengighet ved å raskt påvirke hjernen. Dette kjemiske stoffet oppnås ved å blande det med de tørkede bladene fra forskjellige planter, noe som gir brukerne inntrykk av at det er et urtestoff. Gatesjargong inkluderer "Syntetisk marihuana", "Pure THC", "Jamaikan", "Spice", "Spice Gold", "Jamaica/Gold", "Spice Silver", "Genie", "Kronic" og "K2". er også kjent under andre navn. Selv når den først er brukt, kan den forårsake avhengighet, plutselig hjerteinfarkt og psykotiske sykdommer.
BONZAIS AVHENGELSESPOTENSIAL ER VELDIG HØY
Effekten begynner raskt etter bruk. og det kan gi personen som bruker det følelsen av å være i en drøm, føle seg energisk, gledelig og svevende i rommet. Det kan også forårsake plager som tørste og sult, munntørrhet, hjertebank, svimmelhet, forvirring, spenning, aggresjon, glemsomhet, synsproblemer, mareritt, mistenksomhet og hallusinasjoner. Omtrent 5 timer etter avsluttet bruk av stoffet opplever personen abstinenssymptomer som plager, anspenthet, irritabilitet, søvnløshet og sinneutbrudd og ønsker å bruke stoffet igjen.
Først tror folk at det er billigere enn andre stoffer og dets virkning er mer alvorlig.De begynner å bruke dette stoffet ved å tenke på det, og i månedene etter den første bruken skjer den andre og tredje bruken og personen blir plutselig en fange av Bonzai. Problemene som en person opplever med bruk av bonzai kan være så alvorlige (besvimelse, forvirring, glemsel, aggressiv oppførsel mot de rundt seg, frykt for døden osv.) at selv om de prøver å bli kvitt stoffet etter en stund , abstinenssymptomene de opplever hindrer dem i å slutte med dette stoffet. Det kan sies at den vanedannende effekten av Bonzai er minst like mye som heroin.
DET KAN TA DEG MED I DØDSSTAMMEN
I erfaringene til Bonzai-brukere føler de seg som Bonzai'. De gikk inn på en dødsreise som de aldri ønsket å delta på igjen på grunn av påvirkningen fra . På den tiden opplevde de uutholdelig angst, ubehag, paranoia og dødsangst, og de vurderte å ta livet av seg selv fordi de opplevde så mye angst. De forteller at de opplever ønsket om å drepe sine kjære og noen ganger andre mennesker ved å oppfatte omgivelsene som en trussel.
Spesielt de siste årene har de fått besøk på akuttmottak på sykehus (besvimelse, oppkast, epileptiske anfall, hjerteinfarkt, etc.) og psykiatriske klinikker (plutselig innsettende mistenksomhet, glemsomhet, Det er en betydelig økning i søknader på grunn av de akutte effektene av bonzai (hallusinasjoner som ikke forsvinner, merkelig oppførsel osv.).
BRUKER BARN VÅRT BONZAI?
Dessverre er bruksalderen 11. Når vi mistenker at barnet vårt bruker dette stoffet (dvs. symptomer som f.eks. som plutselige endringer i atferd, irritabilitet, meningsløst sinne, redusert skoleprestasjoner, fremmedgjøring fra familien, opprørske holdninger, tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter, plutselige endringer i vennekretsen, blek hudfarge, redusert skolesuksess), snakker vi med våre barn. Vi bør snakke rolig om han bruker rusmidler eller ikke, og si at målet vårt ikke er å såre eller irritere ham, men at vi bare prøver å forstå årsaken til atferdsendringene han har opplevd nylig og som vi ønsker for å hjelpe ham.
TEAMARBEID KREVES FOR BEHANDLING AV BONZAI-AVHENGIGHET
strong>Profesjonell støtte er avgjørende i behandlingen av avhengighet. Medikamentelle behandlinger bør gis for å lindre abstinenssymptomer, som varer ca. 1-2 uker. Mens abstinenssymptomer lindres med medisiner, må pasienten også settes i gang med avhengighetsbehandling. I avhengighetsterapi skal pasienten være klar over situasjonen han er i, faktorene som fører til at han bruker stoffet må identifiseres, og risikosituasjoner må gjennomgås. Pasienten bør opplyses om avhengighet og gjøres oppmerksom på stoffets skader. Målet bør være å bevisstgjøre og akseptere hans/hennes følelser, tanker og atferd. Pasienter bør læres metoder for å takle rusbehov og metoder bør brukes for å øke motivasjonen for behandling. Risikofylte situasjoner som fører til rusmiddelbruk (risikofylte vennskap, stressfaktorer osv.) bør identifiseres og elevene bør bevisstgjøres på sine løsningsferdigheter når de står overfor risikofylte situasjoner. I tillegg bør familier utdannes om avhengighet og deres evne til å gripe inn i kriseperioder bør forbedres. Det bør gjøres intervensjoner for å utvikle og løse konfliktmiljøet de opplever med barna sine.
Det er svært viktig at avhengighetsbehandlingen utvikler seg som helhet. Den rusavhengige individ, behandlingsteam, familie og sosialt miljø bør opptre i fellesskap i denne prosessen, mulige risikoer bør analyseres sammen og løsninger bør søkes. Det skal ikke glemmes at det viktigste steget i avhengighetsbehandling er ønsket om å søke behandling, og vi må innse at vi kan bli kvitt avhengigheten med målbevisste skritt. Noen ganger må vi starte fra bunnen av og sikte på å gjenoppbygge et liv uten bonsai.
Les: 0
