Vi er alle knust under vekten av de utallige atferdene som forventes av oss. Vi føler oss tvunget til å oppfylle disse forventningene, selv om vi vet at de fleste av dem ikke vil gjøre livene våre noe lykkeligere hvis vi oppfyller dem. Selv om brudd på disse atferdsbudene ofte ikke gir vidtrekkende konsekvenser, fortsetter skyldfølelsen å tære på egoet vårt. Det er ingen andre enn oss selv som hindrer oss, dømmer oss og tvinger oss til sannheten. Selv om oppfatningene vi tar med oss fra barndommen og informasjonen i den sosiale bollen spiller inn her, er de ikke temaet for denne artikkelen. Hvis alt starter med oss, når du har mot til å tilgi deg selv, vil du finne den eneste personen som noen gang har såret deg. Du må trene SUPERSELVET ditt for å bli kvitt å sabotere deg selv og eliminere skyldfølelsen, skammen og frykten for straff som er fanget inni deg.
Så hvordan?
Vær takknemlig mot deg selv og si farvel til selvsensur...
Selvsensur er vår indre stemme som opptrer mer ukontrollert enn samvittigheten, men som gir automatiske kommentarer som opprettholder forholdet til hverandre. Det mater dine negative følelser om deg selv med konstante dømmende og hemmende hemninger. Hvis du handler vel vitende om at denne indre stemmen er kulturelle sensurkoder, vil du ha tatt det første skrittet. Fordi det er mulig å dempe denne indre stemmen med bevissthet, men du må gjøre bevisstheten din til en vane for å si farvel. (Det er et øvelsesforslag på slutten av artikkelen.)
Spør deg selv om å være takknemlig overfor deg selv, hvor mange ganger har du klaget på noe i dag? Å klage viser at vi har glemt å være takknemlige og at du ikke er klar over skjønnheten i livene våre. Å vite hvordan vi skal være takknemlige er en gave vi gir oss selv når vi innser hva vi har. Hvis du bruker for mye tid på negativiteten i livet ditt, er det alt du vil se. For når du ikke er takknemlig mot deg selv, vil du bli fanget i livets hva-hvis-er med alle dets anger. Å være takknemlig for deg selv muliggjør tilgivelse. Glem derfor ikke å takke deg selv for alt du har bidratt med til deg selv, for det du har opplevd eller ikke har opplevd. Det er mange situasjoner rundt deg å takke. For dette må du skape rom og tid for deg selv. Det kan være vanskelig å oppnå dette, men du kan leve og vokse i det. Husk at det bare er ett skritt til å vokse.
TRENING (Dette er mitt vesen)
Jeg vil foreslå deg en øvelse fra formterapi for å få den ideelle "essensen" og ekte "essens" for å komme nærmere hverandre. Med denne øvelsen vil du finne deg selv, du vil lære en grunnleggende holdning som vil være respektfull og god for deg, slik at du kan slippe ut "essensen" i elven av persepsjon, som vil være bra for deg.
Du kan trene "This is my existence"-øvelsen i noen minutter og hvor enn du kan konsentrere deg om deg selv. Gi din oppmerksomhet til inntrykkene som berører bevisstheten din og berører sansene dine: se, smake, lukte, høre, høre, føle... Da vil du se at persepsjon er en veldig aktiv hendelse og at du selv kan styre den.
Det er noe for deg. La meg gi et eksempel. "Jeg skriver på datamaskinen, dette er mitt vesen. Jeg puster dypt, dette er mitt vesen... Jeg hører støy og jeg blir sint, dette er mitt vesen... Jeg lurer på om jeg skal uttrykke mitt sinne, dette er mitt vesen..." Etter en stund vil du føle en viss trøst og du vil forstå hva som bør skje. Du vil se at du aksepterer det som ikke er det. Da vil selvsensur begynne å si følgende. "Egentlig..., jeg måtte..., selv om..., jeg burde ikke ha..., jeg skulle ønske..., jeg vil ikke føle..." osv. Gi disse setningene muligheten til å forsvinne sakte. På denne måten kan du undersøke handlingene til selvsensur før atferden kommer under press.
Når du gjentar denne øvelsen ofte, øker effekten.
Les: 0
