Cøliaki utvikler seg hos individer med genetisk disposisjon som følge av følsomhet for det vannuløselige proteinet gluten, som finnes i korn som hvete, bygg og rug. En autoimmun enteropati utvikler seg som et resultat av genetisk disposisjon, kontakt med spesifikke miljøfaktorer og immunologiske mekanismer. Sykdommen rammer hovedsakelig den proksimale tynntarmen, men ulike organer/systemer kan også være affisert. Sykdommen kan oppstå i alle aldre etter tilsetning av korn til kosten.
Cøliaki kan oppstå i forskjellige aldre. Det kan dukke opp i barndommen eller kan manifestere seg senere i livet. Den svært milde utviklingen av sykdommen og forvirring av symptomer med ulike lidelser kan føre til at diagnosen stilles i en høyere alder. Cøliaki, hvor det vanligste symptomet er veksthemming i barndommen; p>
· Gassplager og unormal avføring
· Oppkast, svakhet og tap av matlyst
· Kreft sår i munnen
· Ledd- og beinsmerter
· Oppkast, svakhet og tap av appetitt
· Krepssår i munnen
· Ledd- og beinsmerter
p>· Irritabilitet
· Det viser seg med symptomer som kløe og utslett på huden.
Symptomer på cøliaki kan også bringe tankene til ulike sykdommer. For å stille riktig diagnose må enkelte spesielle blodprøver, endoskopi og vevsprøver som tas patologi undersøkes.
Hvis det er symptomer som anemi, osteoporose, infertilitet eller anfall bør
undersøkt for gluten. Mens pasienten har vært på glutenfri diett en stund, kan det bli bedt om en eller flere antistofftester. Dermed er det bekreftet at antistoffnivåene har gått ned, kostholdet har løst plagene, og skaden på laget som dekker innsiden av tarmen er korrigert. Hvis pasientens symptomer ikke har forsvunnet, kan det bli bedt om cøliaki-tester for å kontrollere overholdelse av dietten og for å hjelpe legen og pasienten med å undersøke skjulte glutenkilder i kostholdet eller årsakene til vedvarende plager. Pasienter som har en nær slektning med cøliaki og er asymptomatiske kan testes. Men nå blir cøliaki brukt som en screeningtest for allmennheten. Det anbefales ikke å utføre GI-tester. Anti-ttg antistoffer, IgA, Total IgA, Anti-ttg antistoffer, IgG, Anti-gliadin antistoffer (AGA), IgG Tester er de viktigste testene ved diagnostisering av cøliaki.
Tarmbiopsi etter positiv hhv. ubestemte cøliakitester. gjør. En biopsi utføres for en definitiv diagnose av cøliaki.
Hvis en person som er diagnostisert med cøliaki fjerner gluten fra kostholdet, bør autoantistoffnivået reduseres. Hvis disse nivåene ikke synker og plagene ikke reduseres, er det enten gluten i kosten som ikke er eliminert (gluten finnes ofte i uventede matvarer. For eksempel: salater, hostesaft, teip brukt på konvolutter), eller pasienten kan ha cøliaki, som er sjelden og ikke reagerer på endringer i kostholdet. Når cøliakitester brukes til å overvåke sykdomsprogresjon, indikerer økende autoantistoffnivåer at det glutenfrie kostholdet ikke overholdes.
Cøliakitester kan være negative hvis personen som testes ikke har spist glutenholdig mat. før testen (selv om et negativt resultat krever flere måneder med glutenfri diett.) Dersom legen fortsatt har mistanke om cøliaki, kan han eller hun skrive ut gluten. Pasienten blir bedt om å legge gluten til kostholdet i noen uker eller måneder for å se om symptomene kommer tilbake. I mellomtiden kan cøliakitestene gjentas eller det kan utføres en biopsi for å sjekke om det er villusatrofi (skade på de hårete fremspringene i tarmene).
Selv om cøliaki er relativt vanlig, er de fleste pasienter uvitende om sykdommen deres. Dette skyldes blant annet at symptomene varierer. Selv om tarmskade er tilstede i vevsbiopsiprøver, kan symptomene være milde eller fraværende. Siden disse symptomene kan skyldes ulike sykdommer, kan diagnosen cøliaki noen ganger bli glemt eller forsinket i årevis.
Les: 0
