Tyrkias mentale helse er ikke bra!

• Hva er Tyrkias "psykiatriske situasjon"?

Det har vært kjent i lang tid at psykiatriske sykdommer er ganske vanlige i Tyrkia, så vel som over hele verden. En av fem personer i Tyrkia lider av en psykiatrisk sykdom, og en betydelig del av disse personene mottar ikke behandling eller blir utsatt for upassende behandlingsmetoder. Spådommer om at psykiatriske sykdommer vil øke over tid bekreftes hvert år. I følge data fra Verdens helseorganisasjon har depresjon økt med 18 % på verdensbasis de siste 10 årene. Omtrent én av tjue mennesker i Tyrkia opplever for tiden depresjon. Et tilsvarende antall mennesker lider av angstlidelse.

Psykiatriske sykdommer rangerer nummer to blant sykdommene som forstyrrer individets effektivitet i dagliglivet og relasjoner. Selv om psykiatriske sykdommer, som er så vanlige og kan være så ødeleggende, kan behandles, kan svært få mennesker få tilgang til effektive behandlinger.

• Hvorfor øker tallene?

Sosiale, psykologiske og biologiske faktorer spiller en rolle sammen ved psykiatriske sykdommer. Økningen i forekomsten av generelle medisinske sykdommer, terrorisme og sosiale traumer, migrasjon, arbeidsledighet, økte forekomster av alkohol- og rusmiddelbruk, fattigdom og bekymring for et trygt og trygt liv er blant årsakene til økningen i psykiatriske sykdommer.

• Hva sier tallene i Tyrkia, region etter region?

Selv om det er studier utført spesifikt for noen byer i Tyrkia, det er ingen aktuelle vitenskapelige data om forekomsten av psykiatriske sykdommer etter region. I tillegg er forekomsten av psykiske lidelser høyere hos folk som bor i byer enn hos de som bor i tettsteder og landsbyer.

• I hvilken aldersgruppe er det vanligst?

Psykiatriske sykdommer kan sees i alle aldre. Det varierer med alderen sykdommen oppstår. For eksempel begynner depresjon, bipolar lidelse og angstlidelser stort sett etter fylte 25 år. Etter fylte 45 år øker forekomsten av depresjon med tillegg av medisinske sykdommer. Schizofreni og alkoholmisbruksforstyrrelser Disse skjer hovedsakelig på 20-tallet.

• Hva er selvmordsratene?

1,8 % av alle dødsfall i verden. Det oppstår som et resultat av selvmord. Selvmordsraten øker parallelt med psykiatriske sykdommer. For eksempel har det i vårt land økt med 50 % de siste 40 årene. I Tyrkia dør 4 av 100 000 mennesker av selvmord i løpet av et år. Selvmord er mest vanlig blant unge i alderen 15-24 år. Det ser ut til at den andre dødsårsaken for individer i denne aldersgruppen er selvmord.

Folk kan naturligvis ikke forstå selvmord og har vanskeligheter med å gi det mening. Etter at folk har begått selvmord, lurer vi alltid på hvorfor disse menneskene begår selvmord. Årsakene bak selvmord er imidlertid vitenskapelig klare. Omtrent 95 % av alle pasienter som forsøker eller begår selvmord har en psykisk lidelse. Omtrent 80 prosent av dette tallet er depresjon og bipolar lidelse, 10 prosent er schizofreni, og 5 prosent er demens eller delirium, ofte kalt demens. Stressfaktorer knyttet til selvmord, som ofte er forbundet med disse sykdommene, er; separasjon, avvisning, sykdomsstress, arbeidsledighet og juridiske problemer. Det er kjent at i land der nyheter om selvmord publiseres i media, øker det å gi nyhetene på en romantisk måte selvmordstallene ved å oppmuntre til selvmord eller presentere det som en løsning.

• Forholdet mellom avhengighet og depresjon Hva er gjennomsnittstallene?


Depresjon og alkohol-/rusavhengighet er vanlige sykdommer og frekvensen av samtidig forekomst er ganske høy. Når de følger med hverandre, øker og forverres alvorlighetsgraden av sykdommen, og når disse to oppstår sammen, legges også angstlidelser, søvnforstyrrelser og andre sykdommer inn i bildet. Omtrent 80 % av alkoholavhengige menn og kvinner har depressive symptomer, og minst en tredjedel av disse pasientene har også depresjon som diagnose. Tilsvarende er depresjonsratene svært høye hos rusavhengige. Hvis en person har avhengighet og depresjon sammen, øker risikoen for selvmord mye mer enn om det kun er depresjon eller bare avhengighet.

• Hvordan er narkotikaforbruket og hvor mye er gjennomsnittet?

Andelen av antidepressiva i Tyrkia øker hvert år. I gjennomsnitt bruker én av 10 personer antidepressiva. Denne økningen er ikke et fenomen som kan forklares med økningen i psykiatriske sykdommer. Det skal understrekes at antidepressiva ikke bare brukes ved depresjon og angstlidelser. Det brukes også effektivt ved mange sykdommer som migrene, annen hodepine og fibromyalgi. I tillegg er svært få antidepressiva, omtrent 10 %, foreskrevet av psykiatere. Mange mennesker med psykiatriske sykdommer foretrekker kanskje å konsultere andre leger i stedet for psykiatere på grunn av bekymringer om stigma.

• Hva bør gjøres mot depresjon?

Depresjon blir mer vanlig.For å forhindre dette må først og fremst forebyggende primærhelsetjenester og psykiske helsetjenester kombineres. Fysisk utvikling og hjemmebesøksstudier utført innenfor primærhelsetjenesten bør med andre ord integreres med den fysiske helsen til gravide, babyer og barn, samt deres psykologiske og sosiale utvikling. I tillegg, for å gjenkjenne depresjon og andre psykiatriske lidelser, bør det gjennomføres informative aktiviteter i utdanningsinstitusjoner og i media for å øke bevisstheten. Dette er svært viktig med tanke på å minimere psykiske lidelser og adressere helsetjenester med en helhetlig tilnærming ved å tilby tidlig diagnose og behandlingstjenester, men dessverre ser dagens situasjon i landet vårt ut til å være langt unna dette.

I I tillegg er det behov for tiltak for å redusere vold i samfunnet.Det er svært avgjørende for samfunnets psykiske helse at lovene vedtas og implementeres mer rettferdig og omhyggelig. Det bør tas initiativ til å redusere diskurser som legitimerer og glorifiserer vold i det offentlige rom. Det er spesielt viktig å redusere vold og restriksjoner mot kvinner. Alt dette går selvsagt til en viss grad utover individnivået. Saker som faller inn under sosiale strukturers og statens ansvar.

Det er svært viktig for enkeltpersoner å henvende seg til det rette stedet, det vil si til kompetente mennesker, spesielt for behandling. Dessverre er det mye forvirring rundt dette i vårt land. Har psykiske problemer Folk er usikre på hvor de skal søke. Det er en viss sannhet i dette, for presse og TV gir mye plass til uvitenskapelige utsagn om psykiske lidelser fra inkompetente mennesker. Meninger bør søkes fra fagfolk i stedet for personer uten tilknytning til psykisk helse som bruker disse diskursene som tjener til å stigmatisere og villede folk.

For eksempel er uvitenskapelige diskurser som antidepressiva avhengighetsskapende, oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet er ikke sykdommer osv. Det skal ikke plasseres i offentlige rom. Inkompetente mennesker sier i media og offentlig at de lett kurerer sykdommer. Folk kan velge disse inkompetente menneskene på grunn av frykt for stigma og forvirring.

I vårt land er det kun psykiatere som er autorisert ved lov til å undersøke og behandle psykiatriske sykdommer. Derfor kan inkompetente personer fortsette arbeidet på grunn av utilstrekkelig tilsyn og annonsere åpent på steder som t-bane, offentlige busser og på nettsider. 'livscoach','NLP-spesialist', 'konsulentsenter', 'pusteterapeut', >'pusteterapeut', annet enn de som ikke er sterke psykiatere osv. En lov om psykisk helse må vedtas for å forhindre at folk som praktiserer under navnet prøver å behandle psykiske lidelser. Til dette formålet gjennomfører den tyrkiske psykiatriforeningen, den tyrkiske psykologforeningen og helsedepartementet ulike studier sammen.

Vi vet at det er titusenvis av deprimerte mennesker som ikke får hjelp eller bruk medisiner.

• Hva foreslår du at bør gjøres? Hva er dine generelle vurderinger?

I denne forbindelse er det bør igjen understrekes at depresjon er forskjellig fra en vanlig periode med ulykkelighet. Dette er viktig i så henseende. Sport, trening, kommunisere mer med dine nærmeste, være bevisst negative opplevelser og være i fred med dem, fokusere på de positive sidene ved livet, ta mer oppmerksomhet til kroppen din og være bevisst på kroppen din, si nei til ting du gjør. t vil, sette grenser for folk osv. Forslag som disse kan være nyttige i folks ulykkelige tider og til og med ved mild depresjon. Men klinisk deprimert Disse forslagene eller å få informasjon om dem er ofte ubrukelige hos personer med depresjon. Folk kan til og med føle seg mer verdiløse og si "Jeg kunne ikke gjøre dette heller". Depresjon og mange andre psykiske lidelser svekker ikke bare følelser, men også tenkeevner. Derfor er det svært viktig for personer med psykiske problemer og sykdommer og deres pårørende å unngå å kontakte andre enn psykisk helsepersonell definert i lov og forskrift.
 

 

_{Les: 0}