Nattlig sengevæting eller enuresis nocturna er definert av International Children's Continence Society (ICCS) som intermitterende inkontinens mens de sover hos barn over 5 år. enuresis; Det er forekomsten av den normale vannlatingssyklusen på et sosialt upassende sted og tidspunkt. Nattlig enurese (sengevæting om natten); Generelt er urinkontroll om natten vannlating som oppstår under søvn i en alder av 5 år og oppover. Det er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter. Det er en svært vanlig og urovekkende tilstand som kan påvirke en ung persons eller barns atferd, følelsesmessige helse og sosiale liv dypt. Det er også en svært alvorlig kilde til stress for familien og omsorgspersoner.
I HVILKE ALDER OG HVOR OFTE OBSERVERES ENURESIS NOCTURNA?
Enuresis nocturna (nattlig sengevæting) er svært vanlig i vårt land. p>
• 1 av 12 barn på fire og et halvt år harsengevæting
• 1 av hvert 40 barn på syv og et halvt år har sengevæting
• 1 av 65 barn i alderen ni og et halvt år har sengevæting
• 1 av 100 voksne har sengevæting
HVORDAN DIAGNOSTES ENURESIS?
For å diagnostisere enuresis nocturna må barnets kalenderalder være 5 år og han/hun har gjentatt urininkontinens i sengen. eller pyjamas (minst 3 måneder på rad, to ganger i uken). forekommer med en frekvens), og denne oppførselen bør ikke skyldes de fysiologiske effektene av et medikament eller en generell medisinsk tilstand (type-1 diabetes, ryggmargsbrokk, etc.). ).
HVORDAN KLASSIFISERES ENURESIS NOCTURNA?
a- MONOSYMPTOMATIC ENURESIS NOCTURNA
Det er ingen andre funn enn sengevæting kl. natt. Barnet opplever ingen plager i løpet av dagen og har ingen symptomer i nedre urinveier. Monosymptomatisk enuresis nocturna forekommer også på to måter.
1-Primær Enuresis Nocturna: Barn som ikke har vært i stand til å holde seg tørre om natten siden spedbarnsalderen, kalles primærgruppen. Denne gruppen utgjør 80-85 % av alle enuretika. Barn som ikke har klart å holde seg tørre på minst 6 måneder er primærgruppen. Den vanligste årsaken til nocturna enuresis er
2-sekundær enuresis Nocturna: Dette er gruppen som klarte å holde seg tørr om natten i omtrent 6 måneder og deretter begynte å få inkontinens igjen. Denne gruppen utgjør 20-15 % av alle enuretika. Psykologiske årsaker er mer vanlig ved sekundær enuresis nocturna. Gruppen som fukter sengen på grunn av oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse er sekundærgruppen. I tillegg er barn som fukter sengen om natten på grunn av emosjonelle atferdsforstyrrelser, luftveisobstruksjon, forstoppelse og overvekt også i sekundærgruppen.
b- IKKE-MONOSYMPTOMATISK ENURESIS NOCTURNA
Dagtidsfunn legges også til i tabellen her. Barnet opplever ulike problemer i løpet av dagen. Derfor får hendelsen en mer alvorlig dimensjon. Detaljert undersøkelse er nødvendig for den underliggende årsaken.
HVA ER DAGSYMPTOMEN?
• Økt/redusert vannlatingsfrekvens
• Urininkontinens på dagtid
• Urinretensjonsbevegelser (når barnet sitter fast, prøver det å holde tissen med forskjellige manøvrer, som å krysse bena, holde enden av penis hos gutter, riste rumpa venstre og høyre osv.)
• Plutselig følelse av at det haster (urininkontinens hvis han ikke kan nå toalettet)
• Følelse av utilstrekkelig blæretømming
• Intermitterende vannlating
• Post-void dribblingsinkontinens
• Smerter i kjønnsorganene eller nedre urinveier
HVA ER ÅRSAKENE TIL ENURESIS NOCTURNA?
Den generelle oppfatningen til mange mødre og fedre er at sengevæting er et medisinsk eller psykologisk problem. Ofte utsettes pasienter for omfattende og unødvendige medisinske vurderinger uten funn. Imidlertid er et medisinsk, nevrologisk eller urologisk problem den primære diagnosen i bare 1% av enuretika. Psykologiske årsaker som familieproblemer, sosial tilpasning eller frykt er faktorer hos 10 % av pasientene. Faktisk opplever ikke flertallet av de som har urininkontinens om natten (90 %) et anatomisk eller psykologisk problem.
Det finnes en lang rekke meninger og teorier om årsakene til enuresis nocturna. Det er 3 systemmodellen som har blitt akseptert som den mest klassiske i nyere tid
3 SYSTEM MODELL
1- Nedgang i utgivelsen av ADH (Antidiuretisk hormon): Et annet navn er vasopressin En av de viktigste funksjonene til dette hormonet er å regulere vannretensjon i kroppen. Det skilles ut når kroppen er dehydrert og om natten. Det lar nyrene holde på vann. Dermed dannes urin med lavt volum og høy tetthet. Normalt reduseres mengden urin som produseres om natten med 3 ganger sammenlignet med dagtid. Dette er fordi vasopressin, utskilt fra hypofysen i mørket om natten, reduserer urinproduksjonen om natten. Vasopressinmangel er vist med enkelte enuretika. Av denne grunn, om natten, spesielt i de første timene med søvn, produserer nyrene til disse barna mer urin enn normalt. Barnet, som ikke kan oppfatte fylden i blæren, som er fylt med overdreven produsert urin og strukket, på grunn av vanskeligheter med å våkne, fukter sengen. Dette er enurese på grunn av diurese (økning i urinmengden). ADH-mangel alene er ikke årsaken til enuresis nocturna (sengevæting om natten). Men når det er ledsaget av problemer med å våkne, viser det seg som sengevæting om natten.
2- Ufrivillige blæresammentrekninger under søvn og liten blærekapasitet: Mens barnet er sover om natten har han en tendens til å tisse før blæren er full Unødvendige signaler når hjernen. Faktisk er blæren ikke helt fylt ennå, så det bør ikke sendes noe signal til hjernen for å tisse. Men noen barn har urolige blærer og kan oppleve dette problemet dag og/eller natt. Disse barna føler behov for å tisse svært ofte, og blærekapasiteten reduseres over tid ettersom blæren tømmes før den er helt fylt. Hos barn som har problemer med å våkne, er dette problemet årsaken til enuresis nocturna. Disse barna har normal nattlig urinproduksjon, men de har problemer med lagring. Enuretiske barn med irritabel blære fukter sengene sine mer enn én gang om natten, og det våte området i sengen er vanligvis lite. Mens noen barn opplever dette problemet bare på dagtid, takler andre dette problemet bare om natten. Det er også barn som opplever dette problemet både om natten og på dagtid.
3- Vanskeligheter med å våkne, noe som hindrer dem i å oppfatte fylden i blæren: Vanskeligheter med å oppvåkning observeres hos alle barn med enuresis nocturna. Den siste hypotesen som forklarer dette forholdet er; Aktiviteten til opphisselsessenteret i hjernen (Locus Coeruleus) endres med blærefylde. Med andre ord er oppvåkningssenteret sentrum for endringer som skjer i blæren om natten. er rammet av konflikter. Enten problemet er overdreven urinproduksjon om natten, urolig blære eller en reduksjon i funksjonell blærekapasitet, fremstår problemet som sengevæting sammen med vanskeligheten med å våkne på grunn av påvirkningen fra våkensenteret. Sengevæting om natten kan forekomme på alle stadier av søvnen. Søvnmønsteret til barn med enurese er ikke forskjellig fra normale barn. Dette er normale, friske barn som ikke har lært å aktivere reflekssystemet ordentlig under søvn.
Vanligvis, når et barn føler behov for å tisse under søvn, sendes et signal til hjernen fra blæren. Ved å registrere dette signalet våkner barnet og reiser seg ut av sengen for å tisse og går på toalettet. Barn som har urininkontinens om natten, oppfatter ikke dette signalet.
97 % av familiene til barn med urininkontinens oppga at barna deres sover unormalt dypt. Familier beskriver deres forsøk på å ta barna med på toalettet om natten som å slepe en sekk med poteter. De oppgir at barna deres er desorienterte, ikke føler at de blir løftet, og husker ikke noe om hva som skjedde om natten om morgenen.
HVA ER DE ANDRE ÅRSAKENE TIL ENURESIS NOCTURNA UNNTATT DE 3 SYSTEMMODELL?
1-sentralnervesystemets modning. forsinkelse: En av de mest aktuelle hypotesene er den sene utviklingen av den normale hemmende mekanismen på grunn av forsinkelsen i modningen av sentralnervesystemet. Det er lagt frem mye bevis for å støtte dette. Ifølge noen forskere er det ikke riktig å snakke om eksistensen av noe slikt hos et enuretisk barn som har fått kontroll over urinveiene på dagtid.
2-Genetiske faktorer (familiær disposisjon):
strong> Hvis det ikke er en lignende historie hos mor og far. Sannsynligheten for å ha enuresis nocturna hos barnet er 15 %, er risikoen for å ha enuresis nocturna hos barnet hvis det er en lignende historie hos enten mor eller far 43 % , og risikoen for å få enuresis nocturna hos barnet som følge av tilstedeværelsen av en lignende historie hos begge foreldrene er så høy som 77 %.3- Hvis barnet bruker for store mengder væske hele kvelden, spesielt hvis blærekapasiteten er lav, vil dette føre til sengevæting om natten. Cola, cha Drikker som inneholder koffein som kaffe og kaffe stimulerer også en økning i urinproduksjonen.
4-Søvnpusteforstyrrelser:Hos noen enuretiske barn med søvnapné og snorking oppstår disse symptomene pga. til forstørrede mandler forårsaket av blokkering av banen. Når luftveiene er blokkert, forhindrer atriell natriuretisk faktor som skilles ut fra hjertets forkamre utskillelsen av vasopressin om natten og det er en økning i urinproduksjonen om natten. Dette kan forårsake enurese hos barn som har problemer med å våkne.
5-Psykopatologiske lidelser:Enurese er svært sjelden. Imidlertid kan et barn som fukter sengen om natten ha psykiske problemer på grunn av sine erfaringer. Med andre ord blir psykologiske faktorer generelt sett på som et resultat snarere enn en årsak til enuresis. Sekundær enurese kan utvikle seg hos et barn som er utsatt for midlertidig stress i en kritisk periode. Denne oppførselen er en regresjonsatferd rettet mot å tiltrekke oppmerksomhet og bli elsket som en baby.
6-Attention Deficit Hyperactivity Disorder:Inkontinens på dagtid og/eller natt er mer vanlig hos barn med ADHD enn i befolkningen generelt.
7-Forstoppelse: Bass som er igjen i tarmene legger press på blæren og forstyrrer blæren. Det hindrer blæren i å fylles helt. Av denne grunn må forstoppelse forebygges.
8-Matvareallergi: Matallergi er observert hos 10 % av barn med enuresis nocturna. Det har vist seg i mange studier at effekten av kumelksallergi, koffein og kakao spesielt påvirker blæren.
HVORDAN PÅVIRKER ENURESIS NOCTURNA FAMILIEEN OG BARNET?
Hva tenker barn som våter sengen?
• Han tror kanskje at han er annerledes enn andre barn.
• Han kan være redd for at disse plagene vil ikke slutt, og denne situasjonen vil bli forstått av vennene hans.
• Han vil kanskje ikke bruke bleier om natten.
• Kanskje ikke være i stand til å delta på skoleturer.
• Kan kanskje ikke være sammen med noen utenfor hjemmet.
• Siden nattesøvnen blir avbrutt for mye, blir søvnkvaliteten dårligere. Dette kan påvirke skolesuksessen.
• Han/hun kan føle seg lei, flau, skyldig, hjelpeløs, engstelig og sint.
Hva tenker familien?
• Tror barnet er lat
Les: 0
