Sympati av feil: Pratfall-effekten

Vi snakker alltid om våre gode sider til folk vi nettopp har møtt. Vi fortsetter å snakke om opplæringen vi fikk, historiene vi oppnådde, kursene vi deltok på, og til og med suksessen til ektefellene, barna og foreldrene våre. Vi uttrykker ikke våre feil, vi prøver å skjule våre feil. Den underliggende hensikten med denne innsatsen ligger i å gjøre oss elsket/akseptert i miljøet. Vel, har du noen gang tenkt på at det perfekte bildet vi tegner for å få oss til å virke sympatiske for den andre parten kan få oss til å virke lite attraktive og utilnærmelige?

Mennesker har et stort boareal. Arbeid, skole, familie, kurs, hobbyvenner, naboer og til og med menneskene vi møter på bussen og snakker med i noen minutter, utgjør alle miljøet vårt. Vi opplever at noen av menneskene i dette miljøet er mer sympatiske og liker dem mer enn andre, fra det øyeblikket vi møter dem for første gang. Det er en grunn til at vi finner noen mennesker mer attraktive enn andre i menneskesinnet, der jeg tror at ingenting skjer uten grunn eller ved en tilfeldighet; Pratfall Effect.

Elliot Aronson utførte et eksperiment ved University of Minnesota i 1966. I eksperimentet ble lydopptakene til 4 forskjellige personer som ble intervjuet ved å stille de samme spørsmålene spilt av separat for 48 universitetsstudenter. Konsertene var ikke gjensidige. Studentene fikk ikke ta kontakt med eller kommunisere med intervjuobjektene. To av de fire personene hvis intervjuer ble tatt opp separat, hadde et høyt intellektuelt nivå, og deres tidligere karriereprestasjoner var utmerket. De to andre var av gjennomsnittlig dyktighet. Gjennomsnitt for videregående skolegang og annen informasjon ble delt med publikum i intervjuet. Disse 4 personene ble stilt 50 vanskelige testspørsmål. Spørsmålene var like for alle 4 personer. To begavede personer svarte riktig på 92 % av spørsmålene. Personer med middels ferdigheter kunne bare vite 30 %. Hele møtet var selvfølgelig et fiktivt scenario. Mot slutten av intervjuene sølte en av de to dyktige kaffen på bordet. Når denne hendelsen ble riktig forstått i lydopptaket, ga han spontane reaksjoner som «Å, det var kaffe overalt», ler lett. Det samme scenariet ble gjentatt i innspillingen av en av individene med middels evne. Som et resultat ble publikum lyttet til lydopptak i 4 forskjellige kategorier.

yodax