Barn og ungdom med sosial fobi; De har en tydelig og vedvarende frykt for å møte ukjente mennesker, eller for å være under øynene til andre, eller for å utføre en eller flere sosiale eller utføre aktiviteter. Barnet/ungdommen frykter (eller viser tegn på angst) at han/hun vil oppføre seg på en måte som gjør at han/hun føler seg ydmyket eller flau. For å diagnostisere sosial fobi, må denne angsten hos barn også sees i miljøer der de møter sine jevnaldrende. Sosial fobi hos barn; Det kan uttrykkes som angst, gråt, å være humørsyk, fryse eller unngå sosiale situasjoner med ukjente mennesker. Selv om det ikke er vanlig i ung alder, vet barn og ungdom vanligvis at frykten deres er overdreven og meningsløs. Barn og ungdom med sosial fobi unngår fryktede sosiale situasjoner eller handlingssituasjoner eller tåler dem med intens angst eller nød. For å diagnostisere sosial fobi må funnene fortsette i minst 6 måneder. Individets unngåelse, engstelige forventning eller nød i de fryktede sosiale eller handlingssituasjoner forstyrrer individets normale daglige oppgaver, profesjonelle og/eller pedagogiske funksjonalitet, sosiale aktiviteter eller relasjoner, eller forårsaker betydelig nød relatert til fobien.
Forekomsten av sosial fobi hos nære slektninger til barn med sosial fobi er 3 ganger høyere. Kroniske familiekonflikter, separasjoner, tap, vanskeligheter med å lære og skolesuksess, overbeskyttende holdning til barn, stadig advare barnet om å oppføre seg i harmoni, godkjenne enhver oppførsel til barnet (ikke møte kritisk veiledning), unnlatelse av å lære hvordan man skal håndtere sosiale miljøer er også årsaker til sosial fobi. Det utgjør en betydelig risiko.
Forekomsten av sosial fobi er 1 % hos barn og 5–10 hos ungdom. Det er dobbelt så vanlig hos jenter enn hos gutter. Oppvekstperioden er vanligvis tidlig-midten av ungdomsårene.
I sosiale miljøer; Vegetative symptomer som rødme, frysninger, hjertebank, risting på hender, svette, hodepine, svimmelhet, kortpustethet, magesmerter, kvalme og behov for å urinere kan observeres. Behovet for å unngå og rømme påvirker personen. nok g De kan ikke etablere selvkontakt eller er motvillige til å etablere selvkontakt. De kan ikke snakke i sosiale miljøer og blir hemmet. Sosial fobi kan også oppstå i form av raserianfall hos barn og voksne.
45 % av sosial fobi har et kronisk forløp. Når barndommen til voksne med sosial fobi ble evaluert, ble det funnet at omtrent 50 % hadde en historie med sosial fobi. Hvis den ikke behandles, kan det oppstå en reduksjon i skolesuksess, skolefobi, unngåelse av aldersspesifikke sosiale aktiviteter, følelse av utilstrekkelig i sosiale miljøer, mangel på selvtillit, symptomer på somatoform lidelse, depresjon og selvmordsforsøk. Tidlig debut av sosial fobi, sameksistens av andre stemningslidelser som depresjon, angstlidelser og alkohol-/rusavhengighet er negative faktorer for prognosen.
Ved behandling av sosial fobi;
1.psykofarmakologisk støtte
2. Gi sosiale ferdigheter til barnet
3. Gi kognitiv restrukturering hos barn og ungdom
4. Tilegne seg ferdigheter til å mestre med angst
5. Ta tak i angstøkende holdninger i familien
6. Ikke bruke for beskyttende holdninger i oppdragelse av barn og unge
7. Det er viktig for å sikre at også foreldre med angstlidelser får støtte.
Les: 0
