Mani og hypomani er stemningsepisoder som observeres ved bipolar lidelse, også kjent som manisk depressiv sykdom eller bipolar lidelse. Bipolar lidelse er en psykiatrisk sykdom som forårsaker svingninger i folks følelser, energinivå, aktiviteter og tanker. I løpet av bipolar lidelse kan pasienter oppleve perioder med mani, hypomani og depresjon.
MANI
Mani er preget av en unormalt forhøyet eller "oversvømmet" humør, der personen er ekstremt glad, eller en situasjon der han/hun kan bli sint. Mennesker i mani blir ekstremt energiske, tankene deres er raske, snakkevolumet øker, de kan ha uvirkelige tanker, og de trenger mindre søvn. Det blir vanskelig for personer med mani å konsentrere seg og opprettholde oppmerksomheten, de opplever en overdreven økning i selvtillit, samtidig som deres faglige og sosiale funksjonalitet blir dårligere. Disse endringene blir også lagt merke til av de rundt pasienten. Ved svært alvorlige manier kan vrangforestillinger (tro uvirkelige tanker) og hallusinasjoner (unormale oppfatninger som å høre stemmer eller se bilder) oppstå. Disse menneskenes dømmekraft kan være svekket, de kan ha risikabel atferd og ta risikable avgjørelser. Behandling kan kreve sykehusinnleggelse Manianfall observeres ved bipolar lidelse 1, som er en undertype av bipolar lidelse.
HYPOMANI
Hypomani er en mildere form for mani. Personer som opplever hypomani kan være ekstremt blide eller sinte, som i mani; deres energinivåer, talevolumet og tankehastighet øker, men alle disse endringene svekker ikke personens funksjonalitet nevneverdig. Men endringene i personen er fortsatt på et nivå som kan legges merke til av de rundt dem. Ved hypomani observeres ikke uvirkelige tanker eller oppfatninger, kalt psykotiske symptomer og som kan oppstå ved mani. Mens sykehusinnleggelse kan være nødvendig i alvorlige tilfeller av mani, utføres behandling av hypomane perioder vanligvis på poliklinisk basis, og symptomene er ikke alvorlige nok til å kreve sykehusinnleggelse. Imidlertid kan hypomani som forblir ubehandlet også utvikle seg til mani. Hypomani er observert ved bipolar lidelse 2, som er undertypen av bipolar lidelse.
DIAGNOSE
Diagnoser av mani og hypomani gjøres etter kliniske intervjuer. For mani må sykdomssymptomene ha pågått i minst en uke, mens for hypomani er en periode på fire dager tilstrekkelig for diagnose. Men hvis pasientens symptomer er alvorlige nok til å kreve sykehusinnleggelse, er det mulig å diagnostisere mani på kortere tid.
BEHANDLING
Det primære målet med mani- og hypomanibehandlinger er å roe ned disse periodene med passende intervensjoner, og å forhindre mani, hypomani og depresjonsanfall med forebyggende behandlinger i perioder med velvære når det ikke er anfall. . Hvis symptomene på mani er alvorlige, blir sykehusinnleggelse en nødvendighet for å behandle sykdommen og forhindre risikofylt eller aggressiv atferd. Innenfor behandlingen kan det i tillegg til medikamentelle behandlinger også benyttes psykoterapi og ved behov ECT (elektrokonvulsiv terapi), som er en effektiv og sikker metode. På vårt sykehus utføres oppfølging av pasienter med bipolar lidelse under ledelse av et ekspertstab, diagnostisering og behandling utføres poliklinisk og poliklinisk, og psykoterapitjenester ytes.
Les: 0
