-
Personen har vært utsatt for en traumatisk hendelse som inkluderer begge følgende:
-
Personen har opplevd faktisk eller truet død, alvorlig skade, eller skade på seg selv. Han/hun har opplevd, vært vitne til eller blitt konfrontert med en trussel mot andres fysiske integritet.
-
Personens reaksjoner inkluderer ekstrem frykt, hjelpeløshet , eller terror. MERK: Barn kan uttrykke sine reaksjoner med uorganisert eller opphisset oppførsel i stedet.
-
-
Den traumatiske hendelsen er en av de følgende (eller flere) gjenoppleves stadig gjennom:
-
Plagende minner fra hendelsen som ufrivillig tilbakekalles; blant disse er fantasier, tanker eller oppfatninger. MERK: Små barn kan spille spill om seg selv eller forskjellige aspekter av seg selv om og om igjen.
-
Hyppige, plagsomme drømmer om hendelsen. MERK: Barn kan ha skumle drømmer uten å forstå innholdet fullt ut.
-
Å oppføre seg eller føle seg som om den traumatiske hendelsen skjer igjen (selv om den skjer mens de våkner eller er fulle) Det inkluderer følelsen av å gjenoppleve, illusjoner, hallusinasjoner og dissosiative «flashback»-episoder).
-
Møte på indre eller ytre hendelser som fremkaller eller ligner et aspekt ved det traumatiske hendelse Føler intens psykologisk nød over seg.
-
Fysiologisk reaksjon ved møte med indre eller ytre hendelser som fremkaller eller ligner et aspekt ved den traumatiske hendelsen.
-
-
Tre av følgende (eller Kontinuerlig unngåelse av stimuli som følger med traumet og en reduksjon i nivået av generell reaktivitet, som indikert av tilstedeværelsen av overflødig ha (som ikke var tilstede før traumet). Forsøk på å unngå følelsene, tankene eller samtalene som fulgte det.
-
Anstrengelser for å holde seg unna aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet.
-
Manglende evne til å huske en viktig aspekt ved traumet.
-
Markant nedgang i interesse for eller deltakelse i viktige aktiviteter.
-
Følelser av fremmedgjøring fra mennesker eller fremmedgjøring fra mennesker.
-
Begrensning i affekt (f.eks. å ikke kunne oppleve følelsen av kjærlighet).
-
Å ha følelsen av å ikke ha en fremtid (f.eks. ikke forvente å ha en karriere, ekteskap, barn eller et normalt livsløp).
Vedvarende symptomer på økt eksitabilitet, som indikert av tilstedeværelsen av to (eller flere) av følgende:
-
Problemer med å sovne eller problemer med å holde seg i søvn.
-
Irritabilitet eller sinneutbrudd.
-
Vanskeligheter med å konsentrere tankene om en bestemt emne.
-
Hypervåkenhet.
-
Overdreven skremmerespons.
Denne lidelsen (symptomer i kriteriene B, C og D) varer lenger enn én måned.
Denne lidelsen er klinisk forårsaker spesifikke plager eller svekkelser i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.
Spesifiser hvis:
- Akutt (hvis symptomene varer mindre enn 3 måneder),
- Kronisk (hvis symptomene varer i 3 måneder eller lenger),
- Forsinket debut (hvis symptomene startet minst 6 måneder etter stressoren)
Det anbefales å få hjelp.
Barns motstand i krigsperioder Noen av de traumatiske opplevelsene de har møtt er listet opp nedenfor:
-
Voldelig/brutal død blant foreldre
-
Vitne drapet på nære familiemedlemmer
> -
Separasjon og fordrivelse
-
Terrorangrep, bortføring, trussel mot liv
-
Deltar i voldelige handlinger
-
Bli bombardert
-
Vitner foreldres fryktreaksjoner
-
Fysiske skader og lemlestelser
-
Ekstrem fattigdom og sult
POSTTRAUMEREAKSJONER:
Ferdigheter oppnådd innen kognitive, emosjonelle eller sosiale områder som er spesifikke for hver alder, vil påvirke barnets reaksjon på traumer.
FØRSKOLE. BARN (0-6 ÅR) ):De er avhengige av den voksne for omsorg og beskyttelse. Når de står overfor en truende situasjon, er de hjelpeløse og passive, og føler seg forsvarsløse. De kan forbli stille og tilbaketrukket. Stillhet betyr ikke at de har glemt hendelsen. Derfor trenger de støtte fra voksne for å eliminere den truende situasjonen. Etter en stund gjenspeiles hendelsen i spillene deres, og de gjenskaper hendelsen i spillene sine.
Barn under fire år reagerer på traumet med engstelig tilknytningsadferd, og klamrer seg ofte til foreldrene sine, er redd for å sove, oppfører seg regressivt og blir stående alene. De kan til tider bli irritable. Søvnproblemer og mareritt er vanlig. Deres toleranse for tristhet er begrenset, så de bruker mange former for fornektelse for å lindre smerten.
BARN I SKOLEALDER (6-12 ÅR): Traumer De kan bruke en bredere repertoar av kognitive, emosjonelle og atferdsmessige responser for å mestre angst.
Les: 0
