1.Hva er koronavirus? Hvorfor er det viktig?
Så lenge menneskeheten eksisterer, er det en risiko for smitte med virus. Det sirkulerer konspirasjonsteorier som hevder at SARS-CoV-2-viruset er et menneskeskapt virus. Det er bevist at dette ikke stemmer, at genomsekvensen er naturlig og at det er et godt designet virus som ikke kan lages av menneskehender. Slike konspirasjonsteorier reduserer energien og disiplinen til å bekjempe sykdommen. Det har vært mange epidemier i historien som forårsaket virale pandemier. 50 millioner mennesker døde i spanskesyken mellom 1918 og 1920.
Coronavirus er en stor familie av virus som kan forårsake sykdom hos dyr eller mennesker. SAR-CoV-2-viruset fra denne familien forårsaker den nye Coronavirus-sykdommen (COVID 19). Den nye koronavirussykdommen (COVID-19) ble først sett i Wuhan-provinsen i Kina hos en gruppe pasienter som utviklet luftveissymptomer (feber, hoste, kortpustethet) i slutten av desember 2019. Den ble først identifisert 13. januar 2020. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte det nye koronavirusutbruddet (COVID 19) som en PANDEMI 11. mars 2020. For at et virusutbrudd hos mennesker skal kunne defineres som en pandemi, må det være omtrentlig tre kriterier: 1. det må være et nytt virus, 2. det må enkelt og kontinuerlig overføres fra person til person, 3. det må påvirke mange land. Den har blitt definert som en PANDEMIC fordi den passer til disse definisjonene.
Den første oppdagede COVID-19-saken i Tyrkia ble kunngjort av helsedepartementet 11. mars 2020. Denne datoen var også datoen da pandemien ble erklært av WHO.
Fra 1. mars 2021 har det vært 114 millioner COVID 19-pasienter og 2,53 millioner dødsfall over hele verden. I vårt land: Det har vært 2,69 millioner COVID 19-pasienter og 28,5 tusen dødsfall.
2. Hvordan utvikler COVID-19-infeksjonen seg?
Sykdommen rammer vanligvis personer over 60 år. Sykdommen er sjelden og mild hos barn. Ingen dødsfall er observert hos barn så langt. Men det er sett i alle aldersgrupper og gir fatale konsekvenser.
- 80 prosent av tilfellene har en mild sykdom.
- 20 % av tilfellene behandles på sykehus.
- Dødsraten er 2 %.
3. Hvem er menneskene som er mest berørt av sykdommen?
- Helsepersonell: den høyeste risikogruppen, PCR-positivitet har nådd 30 % i vårt land.
- De over 60 år
- Personer med alvorlige kroniske medisinske tilstander: hjertesykdom, hypertensjon, diabetes, fedme, kronisk luftveissykdom, kreft, nyresykdom
-Folk som bor på offentlige steder: skoler, brakker, fengsler, sykehjem
4.Hva bør gjøres for å hindre spredning av sykdommen?-Personlige tiltak: maske, avstand, hygiene
>-Sosial: vaksinasjon
5. Hva er vaksine, hvordan virker det?
Virus, bakterier osv. som er i stand til å forårsake sykdom hos mennesker og dyr. Biologiske produkter utviklet ved å rense de sykdomsfremkallende egenskapene til mikrober, svekke dem eller eliminere effekten av giftstoffer som skilles ut av enkelte mikrober kalles vaksiner. Vaksinen gis til friske og utsatte personer. På denne måten gjenkjenner kroppen mikrober eller giftstoffer som ikke skader den og utvikler et forsvar mot dem. Så senere da han møtte den virkelige kimen; Den kjemper med det tidligere utviklete forsvarssystemet og personen får ikke sykdommen. Denne personen er nå immun mot den sykdommen. Vaksine GIR IKKE sykdom hos en frisk person, derfor er vårt viktigste våpen for å beskytte mot sykdom vaksinasjon.
6. Hvor mange typer covid 19-vaksiner finnes det?
Det finnes vaksiner produsert med tre metoder:
1. Inaktiv vaksine: Viruset er svekket og dens effekt er redusert i vaksineformelen En versjon blir lagt ut. Disse typer vaksiner, som tar sikte på å sette kroppen i stand til å utvikle forsvar som vil gi immunitet når de står overfor en svak form av viruset, kalles "inaktive vaksiner".
2. mRNA-vaksiner:RN Vaksineformler som inneholder genetiske byggesteiner som A er under utvikling. Disse vaksinene tar sikte på å aktivere noen enzymer som hjelper immunitet med genetiske komponenter tatt fra viruset og å stimulere immunresponser på cellenivå.
3. Vektorvaksiner: Genetiske komponenter fra virusarter legges til målviruset. Virusvektorer har som mål å skape en immunrespons i kroppen gjennom viruskomponenter som overføres til en svekket og ikke-replikerende versjon av et annet virus.
Vaksinerte personer kan bære sykdommen i neseslimhinnen. Av denne grunn må man være oppmerksom på problemer som masker og avstand. Ellers vil de smitte sine pårørende uten å bli syke selv.
7.Hva er bivirkningene etter covid-19-vaksinasjon?
Til dags dato har det ikke vært noen alvorlige bivirkninger i både de kliniske studiene og gjeldende vaksinesøknader for covid-19-vaksiner. Bivirkninger etter vaksinasjon er ofte milde. Disse; Milde bivirkninger som tretthet, hodepine, feber, frysninger, muskel-/leddsmerter, oppkast, diaré, smerter, rødhet og hevelse i det vaksinerte området. Men selv om det er sjeldent, kan allergiske reaksjoner forekomme.
Hva du skal gjøre når du opplever bivirkninger:
• Ved smerte/hevelse/rødhet i det vaksinerte området: kald påføring og paracetamoltabletter kan brukt
• Tretthet: Hvile og tilstrekkelig væskeinntak
• Lett feber, frysninger: Hvile, tilstrekkelig væskeinntak, paracetamoltabletter
• Hodepine, muskel-ledd smerte: paracetamol
• Oppkast, diaré: Hvis rikelig med væsketilskudd er nødvendig, kan serum gis.
8. Hvor administreres Covid 19-vaksinen?
Covid-19 vaksinasjon utføres av søknadsenheter etablert i Familiehelsestasjoner, offentlige sykehus og universitetssykehus og private sykehus. Hver vaksinert borger ventes i minst 30 minutter etter vaksinasjon for å observere mulige bivirkninger.
2. vaksinasjon: 30 dager etter første vaksinasjon a er ferdig.
9.Hva er den nasjonale implementeringsstrategien for covid-19-vaksine?
Helsedepartementet deler innbyggerne våre hvem som vil vaksineres i grupper i henhold til prioriteringsrekkefølgen. Vaksinasjonsplanlegging er foretatt på dette stadiet.
Under vaksinasjon utføres vaksinasjonen sekvensielt i henhold til følgende rekkefølge.
Fase 1:
A.helsearbeidere
B .Eldre, de som bor på krisesenter og deres ansatte
C.Personer over 65 år (nedgang med 5 år fra og med fylte 90 år)
Fase 2:
A. Prioriterte sektorer for videreføring av tjenesten (MSB, innenriksdepartementet, personell i kritiske stillinger , politi-privat sikkerhet, Justisdepartementet, fengsler , Lærere og fakultetsmedlemmer, ansatte i næringsmiddelsektoren, ansatte i transportsektoren
B. Våre innbyggere mellom 50-64 år
Tredje stadium:
Ade med kroniske sykdommer (A1: 40-49 år, A2: 30-39 år, A3: 18–29 år)
B.Andre grupper (B1:40–49 år, B2:30–39 år, B3:18–29 år)
4. trinn:
De som ikke blir vaksinert når det er deres tur til å vaksinere seg.
10. Hvem kan ikke bli vaksinert mot Covid 19?
* Det anbefales ikke å gi vaksinen hvis det er en historie med allergi/anafylaksi mot noen av stoffene i vaksinen.
*Det anbefales å utsette administreringen av vaksinen en stund (ca. 15 dager) ved høy feber (38ºC og over), sykdom med uklart bilde og angrep av kroniske sykdommer.
* Vaksinasjon kan gjøres minst 2 uker etter å ha mottatt influensa- og/eller lungebetennelsesvaksine.
*Hos personer som tidligere har hatt covid-19 og har en positiv PCR-test i systemet; Vaksinasjon kan gis 6 måneder etter at man har opplevd sykdommen. Siden helsepersonell er i høyrisikogruppen, er de unntatt fra denne regelen.
* Inaktiv COVID-19 under amming. Det er ingen data om administrering av 19-vaksinen. Ammende kvinner som har høy risiko for alvorlig covid-19 kan vaksineres etter eget ønske.
* Siden personer under 18 år ikke er i den prioriterte risikogruppen fastsatt av vitenskapelig komité for koronavirus i Helsedepartementet, gis ikke covid-19-vaksinasjon til barn.
* Kontaktpersoner kan vaksineres dersom de er i de prioriterte risikogruppene etter endt karanteneprosess.
*Vaksinasjon, inkludert barnevaksinasjoner, er ikke obligatorisk i Tyrkia. Å vaksinere seg er en persons ansvar overfor samfunnet.
Les: 0
