Riktig tidsstyring kan i stor grad avlaste oss, spesielt i arbeidslivet. Det motsatte er selvfølgelig også mulig. Det å ikke kunne disponere tiden riktig kan med andre ord også være en betydelig kilde til stress. Spesielt i disse dager hvor kommunikasjon og tilgang til informasjon har endret seg på en utrolig måte. Det er nå nødvendig å holde tritt med raskt skiftende forhold. Og dette gjelder ikke bare ansatte, heller. Tidsstyring kan oppsummeres som å bruke ressursen du har, det vil si tid, på best mulig måte. I dette tilfellet kan effektiv tidsstyring oppsummeres som (1) å unngå unødvendig sløsing med tid, (2) gjøre arbeidet som vil føre til riktig resultat, (3) så snart som mulig. Denne definisjonen er også definisjonen av ordet produktivitet, men jeg vil bruke begrepet tidsstyring fordi det har mer betydning i språket vårt. Så hvordan gjør vi tingene jeg nevnte ovenfor? Spesielt i en så travel og raskt skiftende verden? Svaret på dette spørsmålet kan lett fylle en bok, men jeg vil gjerne starte med de 10 tipsene jeg anser som de viktigste.
Sett deg mål: Kortsiktig (ukentlig, månedlig), middels Bestem dine kortsiktige (3-4 måneder årlige) og langsiktige (2-3 år og lengre mål, idealer osv.) mål. List dem fra korteste til lengste sikt og noter dem enten på papir eller elektronisk. Ikke skriv for detaljert. Husk at du bare skriver ned målene dine, ikke alt du trenger å gjøre. Maksimalt 20–25 mål er et godt tall, flere kan bety at du blir for detaljert. Oppbevar disse tingene du skrev på et sted du lett kan få tilgang til, fordi du vil se på dem minst en gang i måneden og se om du jobber mot disse målene.
Lag dine prioriteringer i henhold til disse målene du har satt: Målene du setter ovenfor trenger ikke å være karriererelaterte. Du kan også ha satt deg mål for familien din. Tenk på disse målene som ditt kompass. Nå, når du starter en ny jobb, tenk på å bruke penger et sted osv. Dette vil være verdiene som vil veilede deg, dette vil være målene du setter deg.
Lag og bruk lister:Hjernen din husker alt . Det var ikke designet for. Hvis du gir ham oppgaven med å huske alt, vil du kaste bort tid og energi på problemene han virkelig trenger å løse. Så skriv ned alt du tenker på. Det er en idé, en jobb du må gjøre osv. det kan være. Start først med å skrive ned målene du har laget ovenfor. Lister vil hjelpe deg mye med å administrere livet ditt. Det lar deg også ta bedre beslutninger om hvor du bør bruke tiden din. Bruk enten penn og papir eller et elektronisk gjøremålsprogram. Det spiller ingen rolle hva du bruker, hva som føles lett for deg. Hvis jeg kan gjøre dette med smarttelefonen min, med familien min osv. Hvis du vil dele listene og arbeidet jeg har gjort, anbefaler jeg Wunderlist som et brukervennlig verktøy på tyrkisk.
Ikke vær slave av e-post: Vi får mye e-post. De fleste av oss har ikke jobber som krever å holde styr på e-poster minutt for minutt. Men mesteparten av tiden ser vi at vi hele tiden sjekker om det er en ny e-post, med hånden på musa eller på telefonen. Det er ikke bare jobb som følger med e-poster. Vi kan også motta e-post som kan distrahere oss og noen ganger føre til at vi bruker timevis på å surfe på internett unødvendig. Men hvis vi bruker minst noe av denne tiden på målene vi har satt ovenfor...
-
Angi bestemte tider for å lese e-posten din og sjekke e-posten din på disse ganger.
-
Slå av e-postvarsler på telefonen, dette vil bare distrahere deg. Hvis du bruker en iPhone, kan du sette opp til å motta umiddelbare varsler kun fra personer du definerer som viktige (for eksempel sjefen din).
-
Ikke legg igjen e-poster i innboksen etter å ha lest dem eller iverksatt nødvendige tiltak. Send den til arkivmappen med Arkiv-alternativet. Å jobbe i et område med hundrevis av e-poster vil føre til distraksjon. Behold kun e-poster du jobber med i innboksen din. På denne måten kan du lettere skille hva du jobber med.
Bruk en kalender: Om det er elektronisk eller på papir, sørg for å bruke den. Ha en kalender. For viktig arbeid som vil ta tid – for eksempel Sett av tid i kalenderen din til å utarbeide en årsavslutningsrapport, hjelpe barnet ditt med å studere til eksamen osv. Ikke skriv alt du skal gjøre i kalenderen. Bruk lister for gjøremålene dine. Sett kun av tid på kalenderen til oppgaver som vil ta mye tid og krever at du jobber uforstyrret. Sjekk kalenderen din hver dag eller dagen før og planlegg dagen. Når du planlegger, prøv å prioritere oppgaver som vil lede deg til målene du setter ovenfor.
Begrens internettbruken din, spesielt sosiale medier:Hvis jobb er ikke relatert til sosiale medier Bestem hvor mange timer du vil bruke på Facebook, Twitter, etc. i løpet av dagen og bestemme bestemte tidspunkter for å gå inn i sosiale medier. Hvis du ønsker det, kan du også bruke programmer laget for dette formålet.
Lær å si nei: Du kan ikke alltid gjøre alt du blir bedt om . Før du sier ja til noe du blir bedt om, se på kalenderen og listen din. Hvor uunngåelig er denne jobben? Og hvor godt tjener dette arbeidet dine formål? Fullfør avgjørelsen om å si ja eller nei etter å ha svart på disse spørsmålene.
Det første du gjør om morgenen bør være "spis den frosken": «Spise en frosk» er et formspråk. Mer presist ble det et formspråk etter Brian Tracy2s bok med samme navn. Det frosk betyr her er ubehagelige oppgaver som er «viktige, men du ikke vil gjøre». Vår logikk er denne: Hvis du gjør den mest "ekle" oppgaven om morgenen, vil du ha fullført dagens tøffeste oppgave og slappet av før kl. Så spis den ekle frosken om morgenen, og du vil finne at resten av dagen blir enklere og mer produktiv.
Nyt suksessene dine:
sterke> Selv om de er for små. Hvis de skjer, merker vi feilene våre og har ofte en tendens til å klandre oss selv for dem. Men vi gjør ikke det samme for små suksesser. Våre prestasjoner må være betydelige for at vi skal gjenkjenne dem. Men når vi innser suksesser, jobber vi mer motivert og har sjansen til å gjenta dem. På denne måten gir vi mer effektiv tids- og produktivitetsstyring. Selv om det virker latterlig for deg, kan du oppnå noe du ikke kunne oppnå før. Når du gjør det, legg merke til det og gratuler deg selv.Ha rutiner i livet ditt. Lag visse rutiner før du begynner på jobb, når du våkner i morgenen, eller før du forlater jobben. Disse rutinene trenger ikke å være veldig kompliserte, men de vil forberede deg på jobb og gjøre det lettere for deg å "slå av bryteren" og gå over i privatlivsmodus etter jobb. Som et eksempel vil jeg gjerne dele min egen morgenrutine. Denne rutinen jeg skal skrive er en rutine jeg følger etter å ha kommet til kontoret. Det er selvsagt ikke alltid mulig å implementere denne rutinen. Noen ganger kan det være ting du må passe på med en gang du kommer på jobb. Jeg har imidlertid også sett at det er nyttig for meg å prøve å implementere det så mye som mulig.
-
Drikk morgenkaffen.
-
Se raskt på nyhetene. på.
-
Se raskt på e-poster. Hvis det er en viktig e-post, lagre den i oppgaveprogrammet for å svare på den. (På dette stadiet er jeg ikke interessert i e-poster som ikke er viktige. Hvis du bruker Gmail, kommer Gmails funksjon med å presentere e-post ved å dele dem inn i faner godt med her. Jeg ser kun på e-postene i den primære fanen. Jeg ser ikke på faner som shopping, forum, sosiale medier.)
-
Se gjennom kalenderen.
-
Gjennomgå gjøremålene og avgjør omtrent hva du vil gjøre i dag.
Tids- og produktivitetsstyring er et område som ikke tillegges stor betydning i vårt Land. Det kan imidlertid ikke bare hjelpe deg med å få gjort mye arbeid på kort tid, men også redusere ditt daglige stress betydelig fordi det organiserer det du vil gjøre.
Les: 0
