AVM (Arteriovenøs misdannelse), som kan uttrykkes som en medfødt vaskulær klump, er en vaskulær lidelse som oppstår i hjernen under utviklingen av babyen i livmoren. Selv om det ikke forårsaker noen livslange problemer hos noen mennesker, kan hjerneblødning, epileptiske anfall, hodepine eller noe tap av nevrologiske funksjoner forekomme hos andre. Den mest alvorlige av disse er risikoen for hjerneblødning.
Denne blødningen kan være veldig liten, på størrelse med en linse, og gå over som en hodepine, eller den kan plutselig bli en veldig stor blødning og forårsake død . Det er ikke mulig å forutsi hvor mye blødning en AVM vil forårsake, så AVM er et helseproblem av stor betydning.
Risikoen for at en pasient med en AVM får hjerneblødning er omtrent fire prosent hvert år. Generelt, for å beregne sannsynligheten for blødning gjennom hele livet, er det nødvendig å trekke pasientens alder fra tallet 105. For eksempel; Livstidsrisikoen for en 25 år gammel person som lider av blødning uten behandling er beregnet til 105-25 = 80. Som et resultat er denne personens livstidsrisiko for blødning åtti prosent. Derfor, når en AVM sees, spesielt hos unge mennesker, må den behandles.
SYMPTOMER PÅ AVM
Personer med AVM kan oppleve symptomer som hodepine, svimmelhet, nummenhet og epileptiske anfall.. I tillegg kan oppkast og besvimelse oppstå plutselig. Bortsett fra disse, når en undersøkelse blir bedt om på grunn av en tilstand som bihulebetennelse, kan det bli oppdaget at personen har en AVM ved en tilfeldighet. Det er også grupper av pasienter hvor det ikke viser noen symptomer.
På den annen side opplever 10-20 prosent av pasientene med AVM epileptiske anfall. I dette tilfellet må pasienten bruke medisiner mot anfall. Det er ikke kjent på forhånd når og under hvilke forhold anfall vil oppstå.
BEHANDLING AV AVM
Det finnes tre medisinske metoder for behandling av AVM; For å fjerne AVM ved kirurgi, for å forhindre mulig blødning ved å gå inn i venen med et kateter og injisere et okklusivt stoff i AVM, eller å bruke Gamma Knife Radiosurgery...
Når du skal bestemme hvilken av disse tre metodene vil bli brukt for pasienten; pasientens alder, kliniske funn hos pasienten, plassering, størrelse, vaskulære egenskaper ved AVM (matingskar) Mange faktorer tas i betraktning, for eksempel strukturen til venene som sender blod fra AVM. Som et resultat blir pasienten fortalt hvilken eller hvilke metoder som passer for ham/henne. Det er nødvendig å informere hver pasient om de tilgjengelige alternativene i behandlingen. Fordeler og ulemper med metodene er forklart. Legen formidler også sin mening til pasienten om hvilken metode som er mest egnet og riktig for ham. I lys av all denne informasjonen planlegger legen behandlingen sammen med sin pasient.
I kirurgi innebærer prosedyren å gå inn i hjernen og fjerne karklumpen fra området der den befinner seg. Under denne oppføringen kan det oppstå risiko for å skade det omkringliggende hjernevevet eller et friskt kar og forstyrre funksjonen (som lammelse, blindhet osv.). Derfor kan ikke alle AVM behandles med kirurgi.
Etter radiokirurgi tar det tre år før AVM forsvinner helt. Pasienten bør overvåkes regelmessig, det er fare for blødning inntil AVM forsvinner helt. I løpet av tre år, ettersom den vaskulære klumpen gradvis krymper, vil risikoen reduseres og til slutt forsvinne. Hvis AVM er liten og på et sted som lett kan nås ved kirurgi, og risikoen ved kirurgi ser ut til å være mindre for pasienten, foretrekkes kirurgi. Dermed er risikoen for blødning etter operasjonen (hvis alle kan fjernes) eliminert. Men når en pasient som søkte om en enklere sykdom eller klage, men som ble diagnostisert med AVM, plutselig blir bedt om å opereres, vil pasientene naturligvis ikke ha dette og foretrekker ikke-kirurgiske metoder.
Les: 0
