Oh They Obsessions
''En åtte år gammel jente sier at vonde ting kommer til henne og ber stadig moren om godkjenning angående lekser eller prestasjoner. Situasjonen, som moren i utgangspunktet uttrykte som «det er greit» eller «bra jobbet», begynner å misfornøye henne etter hvert som tiden går og hun klarer ikke å roe ned angsten. Barnet, som ikke kan føle tilstrekkelig godkjenning fra sin mor, utvikler et behov for å hele tiden be om unnskyldning til sin mor. Han ser at hvis han ikke får moren til å gjenta disse ordene, vil noe vondt skje med moren hans, og han kan ikke få denne tanken ut av hodet. Han opplyser at for å takle dette, følte han trangen til å be om unnskyldning ofte til moren sin først, og senere å be om unnskyldning til lærerne og til og med vennene sine.''
' «En tolv år gammel gutt tror han har en sykdom. Til tross for all innsats, klarte han ikke å overbevise seg selv om at han ikke var syk. Han søker på internett, leser og sier at det ikke er noen grunn til at han skal være syk, men han kan likevel ikke få denne ideen ut av hodet.'', ''Hvis jeg ikke såper hendene mine 3 ganger, Jeg vil få en sykdom eller bakterie,'' hvor mange ganger har vi ikke hørt tanker fra barnas munn i det siste...
Usunne, forstyrrende tanker, populært kjent som "angst, besettelse, vrangforestillinger, besettelse" osv. En sykelig tanketilstand som anses å være repeterende og irrasjonell kalles besettelse. Tvangshandlinger, på den annen side, er atferd som oppstår for å redusere angsten som oppstår fra tvangstanker, eller som oppleves implementert i henhold til strenge regler.
Så hvordan skal besettelse skilles fra realistisk angst?
Hvis barnet ditt samler lekene sine, sengen sin og setter alt på plass når rommet hans er rotete, er ikke dette en besettelse, det er noe som bør skje. Men hvis barnet ditt bruker hele dagen på å ordne rommet sitt og opplever angst og stress selv når plasseringen av en gjenstand endres, kan vi si at han har OCD. Det er nødvendig å skille mellom vårt virkelige ansvar, som i eksemplet jeg nettopp ga, eller den sunne følelsen av angst, og OCD, det vil si å være besatt.
Faktisk er det en angst. OCD, som er en kognitiv lidelse, kan ofte sees i svært unge aldre. Tvangslidelse, en lidelse som har blitt svært vanlig de siste årene, er relatert til visse forverringer i hjernens kjemi og funksjon.
Tatt i betraktning den høye genetiske overføringen, er OCD-sykdom faktisk en smittsom lidelse. Når vi ser på historien til moren eller faren, kan vi ofte se at denne lidelsen eksisterer.
Økende stressfaktorer, traumatiske og negative hendelser, og alle negativitetene livet bringer, fortsetter å skape oppfatningen av «jeg må være perfekt» hos barn og unge. Ved å sette pris på den raske fremgangen til små barn, støtter familier faktisk deres evne til å oppnå perfeksjon. Med utsagn som «Min helt fantastiske sønn», «Datteren min står øverst i klassen min», «Sønnen min skal være statsoverhode når han blir stor» osv., skaper han oppfatningen hos barna våre. at "jeg vil bare være verdig til å bli elsket hvis jeg lykkes". Barn som vokser opp slik leter stadig etter godkjenning i senere år, og når de ikke blir godkjent går de inn i en negativ tanke, holdning eller følelse. Barnet vil imidlertid føle seg tryggere når feilene våre blir verdsatt og vi har en prosessorientert-innsatsorientert verdsettingstilnærming i stedet for kun å være resultatorientert.
Mødre og fedre; Hvis barna dine ikke gjør noe relatert til renslighet og orden og ikke kan fokusere på en annen oppgave, ikke forsterk denne oppførselen. Med komplimenterende ord som "Min datter er veldig nøye og ekstremt organisert", øker vi faktisk den eksisterende angsten til barna våre enda mer. Det vi må gjøre er først å se på våre egne foreldreroller og spørre oss selv om vi er nøye eller ikke. Så, i stedet for å støtte barnas holdninger knyttet til overdreven orden eller renslighet, bør vi innrømme for oss selv at dette er et problem.
Behandling av tvangslidelser hos barn
Vi bør vurdere behandling av obsessiv-kompulsiv lidelse hos barn fra flere aspekter. Først og fremst bør familien og barnet forklares at denne sykdommen vil være langvarig, og det bør gjøres en avtale med dem om god oppfølging og tilpasning. Fra tid til annen Det bør bemerkes at tvangstanker og relaterte tvangshandlinger kan endre seg. Det er verdt å nevne at dersom det ikke finnes behandling, vil det fortsette inn i voksen alder og symptomene kan bli mer livspåvirkende. Det er viktig for familien og barnet å delta i behandlingen. Spesielt dersom barnet involverer familien i sine tvangshandlinger eller at atferden i familien øker sykdommen, er det vesentlig at familien tar aktivt del i behandlingen. Bortsett fra dette kan det være nødvendig med medisiner for barnets individuelle behandling for hans/hennes tvangstanker. Medisiner er viktige fordi biologiske faktorer spiller en viktig rolle i årsakene til denne sykdommen. Medisiner bidrar også til å eliminere ytterligere problemer som kan oppstå. Støttende terapier for barnet, og hvis det er i en alder der det kan oppfatte det, er atferdsbehandlinger også viktige deler av å løse problemet. Det bør ikke glemmes at barna våre også kan ha tvangstanker, at de trenger å bli behandlet, og at problemet kan vokse hvis det ikke blir behandlet.
Les: 0
