Spørsmål som hva er psykoterapi, hva gjør det og om jeg trenger å motta psykoterapi har begynt å øke på grunn av populariteten til psykologivitenskapen. Psykoterapi, ved hjelp av ulike arbeidsteknikker, undersøker problemene til personen som kommer til psykoterapi i dybden og prøver å løse det aktuelle problemet. Hvor lenge psykoterapi vil vare varierer fra person til person. Den gir for eksempel informasjon om hvor lenge de bør fortsette psykoterapi, avhengig av faktorer som problemet personen opplever, hvor mye problemet påvirker personen, og hvor lenge det har eksistert. For eksempel er varigheten av psykoterapi som en person som har hatt et panikkanfallsproblem i fem år trenger å få lengre enn en person som har hatt et panikkanfallsproblem i tre måneder.
I dag er det mange som har psykiske problemer, og refleksjonen av psykiske problemer på kroppen setter folk i en enda vanskeligere prosess. Situasjoner som svekkelse av menneskelige relasjoner og den intense rivaliseringen mellom mennesker har begynt å fremmedgjøre mennesker fra hverandre. En av setningene jeg har hørt oftest er "Jeg kan ikke fortelle ham om problemet/problemet mitt, han kan gni det i ansiktet mitt i fremtiden, eller hvis han finner ut mitt svake punkt, kan han bruke det..." Dessverre , folk har begynt å glemme å dele, stole på og medfølelse, eller gå bort fra disse konseptene. Hører du ofte folk si "psykologien min har blitt dårligere" i det siste? Mennesket er et sosialt vesen, det trenger å dele, gi, motta og stole på. Etter hvert som disse verdiene begynte å synke, begynte alles ønske om å være sterk å øke. De fleste begynte å presse seg selv til å være sterke, for ikke å trenge andre mennesker, og å trekke seg tilbake i sine egne skjell på mange områder. Av disse og lignende grunner begynte folk å bli utslitte åndelig og begynte å internalisere det de ikke kunne forklare for de rundt dem, og det som ble internalisert begynte å reflekteres i kroppen (panikkanfall, tvangstanker, skjelvinger, sinne, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer osv.). Personen som får psykoterapi kan snakke om seg selv, sine tanker, frykt og svake punkter uten å nøle. Det som sikrer dette er at en psykolog lytter til sin klient oppriktig, oppriktig og uten fordommer.
Mennesker som ble utsatt for barndomstraumer eller feil foreldreholdninger Det er stor sannsynlighet for å måtte kjempe mot psykiske problemer. Selv om folk tror at slike situasjoner er i fortiden og ikke påvirker deres nåtid, er dette ofte ikke sant. For eksempel kan noen som ble seksuelt misbrukt i barndommen oppleve seksuelle problemer med sin ektefelle i ekteskapet og kanskje ikke innse at dette skyldes et traume fra fortiden. Eller en person som ofte ble tvunget til å spise av foreldrene sine i barndommen eller hadde problemer i dette området, kan slite med et spiseforstyrrelsesproblem i voksen alder. Psykoterapi virker på barndomstraumer, og reduserer virkningen av disse traumene. Personer som opplever problematisk atferd, tanker og stemningslidelser forårsaket av barndomstraumer, søker oftest psykoterapi. Ettersom effektene av traumer avtar, får personen en sunnere struktur på områder som problematiske tanker, atferd og humør.
Økningen i enkelte atferdsproblemer hos barn eller problemene som legges mer merke til av foreldre får foreldre til å stille spørsmålet oftere om psykoterapi er gyldig for barn også. Selv om psykoterapiteknikken som brukes hos barn er forskjellig fra psykoterapiteknikken som brukes hos voksne, går den mot de samme målene, det vil si at løsningen på det aktuelle problemet er det første målet. Barn brakt til psykoterapi av foreldrene har ofte konsentrasjonsproblemer, mørkeskrekk, toaletttrening, hyperaktivitet, sinne og søvnproblemer. Terapeuten engasjerer seg i en mer omfattende terapiprosess ved å jobbe med både forelder og barn. Prosessen for barn som får psykoterapi er kortere enn for voksne, og årsaken til dette er at barn reagerer raskere og raskere på psykoterapi. Det er mulig å fullføre psykoterapiprosessen til et barn med sinneproblemer på så lite som fem økter. Av denne grunn er psykoterapi svært viktig og nødvendig med tanke på å løse atferdsproblemer hos barn.
Reisen fra barndom til voksen alder kalles «UNGDOM». De fleste foreldre har vanskeligst med å komme overens med barna sine på dette tidspunktet. Folk som går inn på denne veien, det vil si ungdom Noen av foreldrenes uforenlige oppførsel får foreldre til å føle seg både sinte og hjelpeløse. Ungdommen har gått inn i en fase hvor atferdsmønstre som «jeg sier det jeg sier, jeg sier, jeg sier, jeg er sint, jeg kan alt, ingen kan forstyrre meg» sees. På dette tidspunktet opplever ungdommen og forelderen ofte konflikt, og resultatet av disse hyppige konfliktene ender i et urolig hjemmemiljø. Det er her psykoterapi kommer inn i bildet. Terapeuten gir først psykoedukasjon til familien, roer miljøet og etablerer gjensidige regler. Disse reglene beroliger både ungdommen og familien. Deretter tar terapeuten sikte på å redusere sprudlende atferd ved å jobbe med ungdommen, støtte hans prosess mot voksenlivet og gå inn i hans indre verden. Mennesker som går gjennom ungdomsårene på en sunn måte, blir friske voksne i fremtiden (en sunn, individualisert struktur som kan tenke riktig, oppnå suksess). Mennesker som ikke kan gå gjennom ungdomsårene på en sunn måte, kan ikke bli en sunn voksen i fremtiden. Disse menneskene har stor sannsynlighet for psykologiske problemer som passiv aggresjon, sinneproblemer, impulsiv atferd, angstlidelse og mangel på selvtillit. Derfor er det svært nødvendig og viktig for personer i ungdomsårene å få psykoterapi.
For å oppsummere; Psykoterapi er en terapimetode som gir støtte til mennesker som opplever psykiske plager fra ulike perspektiver i å løse problemer ved å gå til roten av problemene de opplever, gi innsikt til personen, og koble problemene med fortid eller nåtid. Siden arbeidsteknikkene til psykoterapi er omfattende, kan den tjene voksne, ungdom og barn. Folk som begynner å motta psykoterapi begynner å slappe av fordi de blir lyttet til av terapeuten på en oppriktig, oppriktig og ikke-dømmende måte. Psykoterapiprosessen starter når personen forteller terapeuten om problemene han/hun opplever i sitt daglige liv uten å bekymre seg. For barn starter denne prosessen med leketerapi. Etter hvert som psykoterapien utvikler seg, ses positive endringer hos klienten. Siden klientens perspektiv på livet og mulige problemer i fremtiden er bredere og mer realistisk, blir personen mer tilfreds med livet. Det begynner å skje. Dette avslører hvorfor folk bør få psykoterapi og hvorfor det er viktig å få psykoterapi.
Les: 0
