Ungdomstiden er en overgangsperiode mellom barndom og voksen alder. I løpet av denne perioden, sammen med biologiske endringer, begynner også psykologiske endringer å bli observert hos personen. En av de viktigste endringene i oppveksten er ungdommens søken etter identitet. I løpet av denne perioden begynner intensiteten av følelsene som oppleves å øke og følelsesmessige tilstander endres raskt. Han begynner å drømme mer enn før. Verdien som gis til venner får betydning i ungdomsårene. Det er nødvendig for ungdommen å etablere relasjoner med vennene sine for sin sosiale utvikling. Ungdommen godtar ikke foreldrenes synspunkter og meninger, og vennenes tanker og verdier begynner å få betydning for ungdommen. I mellomtiden, i stedet for å tilbringe tid med foreldrene, kan han vende seg innover og foretrekke å være alene. Ønsker å opptre selvstendig. Hvis atferden han viser for sin uavhengighet forhindres, kan han oppleve konflikt med foreldrene. I denne perioden trenger ungdommen en forelder som vil forstå følelsene hans/hennes som spenning, rastløshet og pessimisme, som vil forklare at disse situasjonene ungdommen opplever ikke er spesifikke for denne perioden og ikke er permanente, og som ikke vil dømme. ham for denne atferden.
Under ungdomsårene, spesielt ungdommens sosiale relasjoner, leksjoner, spørsmål som motivasjon, familieforhold og konflikter i relasjoner kommer til syne når det gjelder suksess og suksess. I forskningen utført på unge mennesker som studerer det siste året på videregående, ble det fastslått at de oftest gikk inn i konflikter med foreldrene sine om følgende spørsmål:
Å bli kritisert av foreldrene,
Helse. følge nøye med på situasjonen deres,
Være nøye med å rydde hjemme,
Utvider et emne for lenge,
Overdreven råd,
Faller for mye,
Foreldre forstår ham/henne ikke ,
Ikke lov til å komme hjem sent på kvelden,
Å bli skjelt ut hjemme,
Vil lære alt om foreldrene sine,
Fortalt av foreldrene at han er rotete,
Suksessen hans på skolen blir kritisert
Familien hans legger press på ham
Foreldrene hans er harde
I følge Erikson vil en positiv barndom og oppvekst gjenspeiles i voksenlivet og vil gjøre individet i stand til å leve som en sunn voksen.
Det mest grunnleggende behovet for ungdom i terapi er å føle seg trygg. Ungdommen må først føle følelsen av tillit. Tillit, konfidensialitet og respekt er kritiske punkter i øktene. Den enkelte som føler seg forstått under sesjonen med psykologen vil lettere kunne åpne seg om seg selv og situasjonene han opplever. Prosessen gjennomføres med samtykke fra ungdommen og med samarbeid fra familien. Ungdommen og familien hans får først forklart hva terapi er. Konfidensialitetsprinsippet er et sensitivt og viktig punkt for å etablere en terapeutisk relasjon mellom terapeut og ungdom.
Det er viktig for ungdommen å ta ansvar for sitt eget liv, å kunne tenke og bestemme over sitt eget liv, og for å kunne bestemme hvilke elementer som utgjør denne beslutningen. I terapi får ungdommen hjelp til å utvikle og utvikle tillit til sin evne til å løse egne problemer på egenhånd. Ungdommens ønsker, forventninger og målrettede endringer angående livet hans bestemmes og prosessen planlegges på et realistisk grunnlag.
Problemer som er spesifikke for ungdomsårene og den normale utviklingsperioden kan bekymre familier. Et av punktene som bør vurderes her er om situasjonen ungdommen opplever påvirker hans funksjonalitet i livet og om dens frekvens øker. Situasjoner som påvirker både ungdommens eget liv og familien vurderes. Avhengig av personens behov og problemets art, hvor lang tid prosessen vil ta eller hvor ofte møtet skal holdes, kan variere.
Problemer som kan sees i ungdomsårene;
-
Angstproblemer
-
Sinneproblemer
-
Forholdsproblemer
-
Obsessions (Obsessive-Compulsive Disorder)
-
Kommunikasjonsproblemer
-
Konflikter/problemer i hjemmet
-
Alkohol / rusmiddel
-
Endringer i humørtilstand
-
Akademisk feil
p> -
Testangst p>
-
Spiseforstyrrelser
Les: 0