Dagens mennesker kjemper mot tiden, vi løper alle rundt med forventning om et perfekt liv, å lykkes eller å tjene til livets opphold. Nå, når jeg ser på par som gifter seg, er alt fra kjøkkenutstyr til møbler betalt av foreldrene deres for å få en medgift. Alt huset trenger, helt ned til tesilen, blir bestemt og kjøpt. Par opplever ikke vanskeligheter med å skaffe noe eller spare penger med inntekt, alt er klart. Denne saken ser ut til å være et spørsmål om stolthet blant voksne som konkurrerer om å være gode foreldre. Vi kjøpte dette, vi kjøpte det, vi kjøpte det merket, vi kjøpte til og med dette merket, det er til og med foreldre som kjøper hus til nygifte par. Nå kan jeg høre hva du har å si, hvorfor skulle ikke velstående folk kjøpe det? Hvis du kjøper huset eller bilen deres, blir ikke disse menneskene gift... De vil bo i et eget hus med det du har kjøpt... Alt som gjenstår for dem er å dekke deres daglige behov og få endene til å møtes. Nå skal jeg dele noe med dere. Den mest inkompatibilitet er sett hos disse parene. På grunn av de høye forventningene og begjærets uendelighet klarer ikke par å realisere tilstanden vi kaller «vi»-bevissthet, og de setter ikke pris på noe fordi de har tilegnet seg det uten å anstrenge seg. Naturligvis kan par som overdriver det minste problemet starte en slåsskamp om stryking av buksene og lett kaste seg ned i ulykkesgropen.
Selvfølgelig skjer ikke denne historien plutselig. Barnet får ikke lov. å spise mens han akkurat begynner å spise. Det er veldig vanskelig for moren og ungen hennes å skilles. Mødre ønsker begge at barna deres skal individualiseres, og likevel har de vanskeligheter med å skille seg. Når barnet først blir født, har det vanskelig for å internalisere begrepet selv og andre. Dagens mødre adopterer et avhengighetsforhold til barnet. I fjor sa en mor som kom til kontoret følgende om sønnen sin, som er over 4 år gammel:
-Vi sier ikke når vi må tisse og vi er alltid forstoppede
Jeg sa umiddelbart: 'Jeg håper du blir frisk snart, jeg beklager at du også er forstoppet.' Etter en kort forundring sa han at han ikke var forstoppet, men at hans 4 år gamle sønn hadde problemet. I dette tilfellet, hvis moren hans kunne bæsj i stedet for sønnen, er jeg sikker på at hun ville gjort det. Det var ikke noe fysisk problem med barnet. Det ble gitt feil meldinger til barnet angående mors holdning og oppfatning. Etter å ha snakket med moren en stund ble problemet klart. Barnet mottok umiddelbart de nye meldingene riktig og problemet ble løst.
Jeg snakker inkludert meg selv som mødre, vi vil pakke inn barna våre i bomullsull, vi vil ikke at de skal bli skadet. Vi prøver å gjøre vårt beste for dem og gjøre det for dem. Alt er bra så langt, men livet er ikke sånn...
Nå spør jeg deg, har du noen gang mistet søvnen mens du prøvde å drive din egen bedrift?
Jeg Jeg spør deg, mødre, husmødre, ansatte, matlaging, oppvask og stryking er under føttene dine. Gjorde det ikke vondt i det hele tatt?....
Har du noen gang hatt problemer med å prøve å balansere en mange ting?..
Har du noen gang måttet betale avdrag for noen ting mens du prøvde å kjøpe noe (hus, bil)? Hvorfor ga du ikke opp?.
Barna dine må også leve i dette livet. Barn som vokser opp med holdningen «det er ikke mitt, det er hans/hennes», ser seg selv på toppen av narsissismen, og når de vokser opp, liker de verken jobb eller ektefelle... På slutten av dagen , barnet ditt, som du har tålt alt for at han/hun ikke skal lide, kan komme på døren og si "vi klarte det ikke, vi skal skilles", som du har kjøpt, fra teen sil til tesilen, som du har betalt avdragene for med mye innsats. Selvfølgelig er du den som er mest berørt av barnets ulykkelighet...
La oss ikke glemme at vi kalte dem til denne verden, selvfølgelig har vi ansvar, men la oss ikke glemme vårt eneste ansvar.Det viktigste er å veilede dem godt og elske dem i det uendelige... Vi har ingen problemer med å elske, takk Gud, men godt veiledning Problemet er både kontroversielt og plagsomt...
Å forstå dette er det første vi må gjøre... Vær trygg på at klager over dette problemet ikke vil føre deg og familien din til en løsning. Gi både deg selv og barnet ditt tid til å få god veiledning og fikse denne situasjonen…
Med kjærlighet…..
Les: 0
