Reaktiv tilknytningsforstyrrelse fra en ergoterapeuts perspektiv

I følge DSM-5 understreker reaktiv tilknytningsforstyrrelse at barns grunnleggende emosjonelle behov konstant blir utilstrekkelig dekket av omsorgspersoner, og at det oppstår som et resultat av sosial omsorgssvikt eller deprivasjon. Denne tilstanden, som forhindrer sikker tilknytning og etablering av et sunt forhold mellom primære omsorgspersoner, mødre og fedre og barn, kan vare hele livet hvis den ikke behandles og forårsake alvorlige problemer for enkeltpersoner i dagliglivet.

Dette lidelse manifesterer seg tydelig før fylte 5. interesse. Når vi ser på grunnlaget for lidelsen, må vi undersøke denne situasjonen nærmere siden vi snakker om et tilknytningsproblem. Tilknytning er en prosess som er grunnlagt i de første årene av utviklingen av barnet og foreldrene som har omsorg for ham/henne ved å berøre, se øye til øye, klemme, ringe med kjærlige ord, og det er en situasjon som gir næring til hjernen. Hvis du ser på alt dette, kan du se eksistensen av sansesystemet på høylys dag. Tilknytning til foreldre er et av de grunnleggende menneskelige behovene, og utrygg tilknytning er uunngåelig hos de som opplever denne tilknytningen negativt i den tidlige perioden. Sikker tilknytning har dype effekter på menneskelig utvikling. Ved reaktiv tilknytning kan man si at siden et dypt og permanent bånd ikke kan etableres, kan det føre til alvorlige konsekvenser dersom behandlingen ikke settes i gang.

Det er mange årsaker til reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Det kan være mange årsaker til omsorgssvikt. Men som ergoterapeut, hvis jeg skulle dele med deg årsakene jeg for det meste møter i det kliniske miljøet, kan jeg gi grunner som å bli alene,

  • Unge og uerfarne foreldre,
  • Uønsket graviditet
  • Når tilstedeværelsen av disse grunnene får deg til å tenke, kan barnet ditt:

    Symptomer som f.eks. Det vil ikke ta deg lang tid å gjøre det heller. Når du merker disse symptomene og konsulterer en spesialist, vil prosessene knyttet til behandlingen få deg til å tenke. Du skal ikke glemme at den viktigste og mest uunnværlige delen av behandlingen handler om å forbedre relasjonene mellom barnet og mor og far og gjøre dem friske. Sanseintegrasjon og tilknytningsforhold er direkte proporsjonale med hverandre. Tilknytningsproblemer kan også gi sanseproblemer da de kan skape forskjeller i barns oppfatning av omverdenen. Med et sanseleke- og terapiopplegg utarbeidet i henhold til barnets ønsker og behov, vil det være et viktig mål å innføre leker der mor og far er med og å eliminere barnets oppfatning av ensomhet. Etter at nødvendige vurderinger er gjort av ergoterapeut, bør spørsmålet om hvordan vi skal inkludere familien på dette området, uavhengig av barnets grenser, utredes. For å legge grunnlaget for trygg tilknytning mer effektivt, vil psykologstøtte være svært nødvendig i denne prosessen og utveksling av ideer er ekstremt viktig.

    Under behandlingen bør barnet forhindres fra å leke alene. i lange timer og så mye som mulig, plassere barnet i mer sosiale miljøer Ved behov bør det gis støtte til at barnet kan gå i barnehage eller barnehage.

    Les: 0

    yodax