Hvis voksne har ord, har barn leker og spill. Barn er ikke like vellykkede som voksne med å forstå og uttrykke sine følelser, og deres kognitive kapasitet er kanskje ikke alltid tilstrekkelig for dette. Derfor uttrykker barn seg best i spill. De forteller oss gjennom metaforer at jeg opplever disse, jeg føler dem.
Fordi barn har vanskeligheter med å forstå sine egne følelser, er terapimetoden som brukes på voksne ikke egnet for barn under et visst nivå av utvikling. I leketerapi uttrykker barna sine behov ved hjelp av spill og leker. Vi kan si at leketerapi for barn har samme betydning som psykologisk rådgivning for voksne. Som verktøy bruker terapeuten lek, som er barnets mest naturlige måte å uttrykke seg på. Ved å skape trygge rammer oppmuntrer leketerapeuten barnet til å leke som det vil, ved å etablere et bånd til barnet, og oppmuntrer barnet til å åpne seg og uttrykke seg. Kort fortalt er lek i seg selv intervensjon i leketerapi. Som en del av deres opplevelser under spillet, gjentar og restrukturerer barn følelsene sine som påvirker deres oppførsel, nemlig sinne, frykt, tristhet, skuffelse. Den terapeutiske relasjonen mellom terapeuten og barnet er den viktigste faktoren som gjør at barn føler seg trygge når de lager spillet som gjenspeiler deres stressende og intense følelsesmessige opplevelse.
Med støtte fra leketerapi kan barn lage spill som samler de følelsesmessige hendelsene de sliter med i sin egen verden. Vanligvis kan ikke barnet uttrykke disse erfaringene verbalt. I terapirommet er det spesielt utvalgte leker egnet for barnet som kan gjenspeile enhver følelsesmessig tilstand. Barnet velger leker som gjenspeiler de følelsesmessige problemene som passer for spillet han skal lage og skaper spillet sitt. Med øktene utvikler spillet og fortsetter til det gir forståelse og trøst om problemet. I prosessen med lekterapi kan barnet endre sine perspektiver og atferd om hendelser og nyte sine relasjoner og kommunikasjon med andre. Barnet har mulighet til å endre disse opplevelsene i løpet av spillet ved å gjenskape skuffelsene under leken, omstrukturerer sine opplevelser slik at de kan nyte både spillopplevelsene og relasjonsutvekslingene i livet.
Terapiprosessen avhenger av en lang rekke faktorer angående tidligere og nåværende hendelser til barnet. To viktige faktorer er utviklingsalderen til barnet og alderen på traumet dersom noe traume har oppstått. Siden barnet skal gå til traumeperioden, jo raskere terapien kommer etter hendelsen, jo kortere vil terapiperioden bli.
En av de viktigste faktorene i leketerapi er familiens bidrag. Samtalen mellom forelder eller omsorgsperson(er) og terapeuten fortsetter med jevne mellomrom. Det er viktig at foreldre samarbeider med terapeuten. Terapeuten inviterer noen ganger familien til å leke hvis han finner det passende. I tillegg gir terapeuten familier råd som vil hjelpe barnas restitusjonsprosess under terapien og som de kan søke utenfor terapirommet. Dermed får ikke bare barnet, men også forelderen støtte fra en ekstern ekspert på foreldrespørsmål.
Les: 0
