Det er ingen som ikke har hørt denne setningen: "Det spiller ingen rolle om han er jente eller gutt, så lenge han er frisk." Det er på leppene til alle foreldre som ønsker å få barn. Mens foreldre venter på at babyen deres skal bli født, sier de noen ganger "Hvis det er en jente, la oss navngi det slik", og hvis det er en gutt, "La oss gi det et navn", men setningen ender alltid på samme måte: " La ham være frisk, det er nok». Fordi helse kommer før navnet som gis til barnet og kjønnet.
Foreldres beslutning om å få barn er et viktig vendepunkt og fører med seg mange endringer og innovasjoner. I tillegg til disse innovasjonene spiller foreldre en svært viktig rolle i å hjelpe barn til å bli individer som tenker sunt, tar avgjørelser, stiller spørsmål, forsker, er selvsikre og i stand til å tilpasse seg samfunnet. Foreldre forventer alltid at det nye barnet utvikler seg normalt og vil aldri engang tenke på at han/hun kan ha spesielle behov. Endelig er babyen født. Det tar tid for foreldre å akseptere at de har et barn med spesielle behov og å omstille livet med dette, uavhengig av barnets nivå og grad av funksjonshemming. Deres reaksjoner på de vanskelige situasjonene de møter i løpet av denne prosessen inkluderer sjokk, skuffelse, fornektelse og skyldfølelse, samt psykologiske problemer. I tillegg begynner det å skje endringer i deres foreldreroller, privatliv og forretningsliv.Det er åpenbart at foreldre til barn med spesielle behov opplever psykologiske og emosjonelle problemer som somatisering, stress, angst og depresjon oftere enn foreldre til normalt utviklende barn.
Mangel på tid, penger og energi til å ta vare på barnet er blant situasjonene som sliter ut foreldre.
Det kan også sies at foreldre med særskilte barn opplever vanskeligheter med å oppfylle dagliglivets krav og ofte oppleve følelser som skyld, sinne, hjelpeløshet, svikt og skam. Samtidig spiller situasjoner som antall barn i familien, utilstrekkelig sosial støtte, lavt inntektsnivå, sivilstatus og motstandsdyktighet overfor vanskene de møter en effektiv rolle for å oppleve alvorlige psykiske og følelsesmessige problemer. Mennesker med spesielle behov For å møte kravene til å få barn, henvender foreldre seg først til ressursene de har, det vil si til mennesker i nærmiljøet som mødre, fedre, ektefeller, venner og venner. Når disse ressursene ikke kan oppfylle de nødvendige kravene, henvender de seg til andre ressurser, det vil si fagfolk. Støtten foreldre får fra sin nære krets eller institusjoner hjelper dem å akseptere situasjonen til barnet med spesielle behov, tilpasse seg og mestre problemene. Hva legger foreldre først merke til ved barnet sitt? Det første de legger merke til ved utviklingsproblemer hos barna er språkavvik. I tillegg legger foreldre merke til at barna deres har tilstander som fravær av ulike gråttyper, manglende evne til å imitere lyder, bevegelser, stillinger, blikk, manglende evne til å forstå instruksjoner og hørselsproblemer. Foreldre blir møtt med negative tanker når de trenger psykologisk hjelp for å opprettholde sin psykologiske motstandskraft og møte barnas behov under disse vanskelige prosessene. Det kan sies at foreldre med disse negative tankene møter problemer som lav motstandskraft, negativ selvfølelse og hjelpeløshet. Derfor kan foreldre som har slike følelser og tanker føre til at de har en negativ holdning til å få psykologhjelp, selv om de føler behov for å få psykologhjelp. Av denne grunn er det avgjørende for barnas utvikling at foreldre med spesialbarn beskytter sin psykiske helse og aksepterer barnas situasjon så raskt som mulig. Det er også svært viktig at den sosiale støtten som gis til foreldre er høy for å hjelpe dem med å takle denne vanskelige prosessen og beskytte deres psykiske helse. Det skal ikke glemmes at «den største frykten for alle mødre er at barna deres dør, mens den største frykten for mødre med barn med spesielle behov er å dø før barna sine.» Ønsker deg sunne dager...
Les: 0
