Anfall som oppstår som følge av feber på grunn av infeksjoner utenfor sentralnervesystemet, vanligvis mellom 6 måneder og 6 år, kalles 'feberkramper'. I vårt samfunn har 2 til 5 % av friske barn opp til 5 år ett eller flere feberkramper. Det er mer vanlig hos gutter enn hos jenter. Alder for anfallsdebut forekommer i de tre første leveårene i 90 % av tilfellene, før 6 måneder hos 4 %, og etter 3 års alder av 6 %. Det er oftest observert mellom 18-24 måneder. Feberkramper sett før 6 måneder og etter 6 års alder krever nøye undersøkelse.
Feber, som vanligvis forekommer ved virusinfeksjoner i øvre luftveier og sjelden ved gastroenteritt, kan ikke begrenses og forårsaker unormal elektrisk utladning hos umodne barnets hjerne, som klinisk resulterer i kramper i hele kroppen eller et kortvarig bevissthetstap i form av gelé. Sjelden, i det første anfallet, kan det oppstå et anfall som varer lenger enn en time, som vi kaller feberstatus. Eller anfallet kan observeres fokalt (på den ene siden av kroppen). Dette tyder på at den underliggende årsaken er et mer alvorlig hjerneproblem.
Anfall er delt inn i to grupper: enkle og kompliserte. 80-90 % av dem er av den enkle typen.
Enkel feberkramper: feber på 39 grader og over, anfall som varer mindre enn 15 minutter, normal nevrologisk utvikling hos barnet , familiehistorie av en forelder som opplever feberkramper. Det er underforstått at anfallstypen ses over hele kroppen (generalisert type).
Komplisert type Ved feberkramper, anfallet er provosert av lav feber på 38 grader eller mindre, den nevrologiske utviklingen til barnet er unormal, anfallet oppstår Det er mulig at anfallene varer lenger enn 15 minutter, det oppleves mer enn ett anfall innen 24 timer, det er en familiehistorie med epilepsi, og anfallstypen er på den ene siden av kroppen (fokaltype).
Risikoen for tilbakefall av anfall er generelt 33 % (25-%). 50), risikoen for tilbakefall er høyest hvis anfallet først startet ved 1 års alder. Risikoen for tilbakefall øker med 50 % hos de med positiv familiehistorie. 50 % av anfallene kommer tilbake innen de første 6 månedene, 75 % innen ett år og 90 % innen to år.
I diagnose;Muligheten for hjernehinnebetennelse oppdages i første feberanfall under 12 mnd. For å utelukke anbefales lumbalpunksjon og cerebrospinalvæskeundersøkelse. Mellom 12-18 måneder Hvis det ikke er annet fokus på feber hos barn, bør en avgjørelse tas under oppfølgingen. Rutinemessig lumbalpunksjon anbefales ikke hos barn over 18 måneder. Midlertidige uregelmessigheter kan observeres i EEG i den akutte perioden etter anfall. Sannsynligheten for funn på EEG er høyere ved kompliserte feberkramper. Bildediagnostikk anbefales ikke ved enkle feberkramper.
I den kompliserte typen er plasseringen kontroversiell. Vanligvis er feberkramper 90-95 % aldersrelaterte og forsvinner etter fylte 6 år. Sjelden er det 5-10 % sjanse for å gå over til feberfrie anfall (epilepsi) Under behandlingen forklares generelle forholdsregler og anbefalinger vedrørende feber til familien. I tillegg anbefales, avhengig av om det er en enkel eller komplisert type, intermitterende forebyggende behandling (rektal diazepam) eller kontinuerlig forebyggende behandling med antiepileptika i minst ett år.
Familiens bekymring i denne saken må bli løst. Det skal forklares at det ikke er noen situasjon som vil påvirke barnets intelligens i fremtiden og at dette er en tilstand med god prognose på grunn av alder, og bruk av rektalt administrert medisin for å stoppe anfall for første intervensjon ved evt. anfall bør beskrives i detalj.
Les: 0
