Vi går gjennom vanskelige tider som land. Mens vi sliter med ødeleggelsene av jordskjelvet, går vi gjennom prosesser som også involverer psykologisk ødeleggelse. Hver av oss har ting å forholde oss til. Hver for seg, de som opplevde jordskjelvet individuelt, de som mistet sine slektninger, og de som følte og bekymret seg for de nærliggende byene... Våre mest uskyldige, våre eneste barn, ble berørt av denne prosessen. Vi så mange av dem smile fra TV-er da de kom ut av vraket, noen bekymret, noen forvirret, noen prøvde å forstå nyhetene hjemme...
Jordskjelv har en traumatisk effekt for individer i alle aldre.
Traume: En uventet hendelse, eksponering på en måte som flytter grensene. Jo mer direkte trusselen er, desto større effekt. Noen av traumene oppleves som følge av naturkatastrofer. Med andre ord kan katastrofer som jordskjelv, flom og branner som oppstår uventet påvirke barnets liv på forskjellige måter, og føre til at det aldri blir det samme etter den dagen. Jeg tror at de radikale endringene i livene til barn i jordskjelvregionen etter jordskjelvet i vårt land vil påvirke dem dypt. I denne prosessen faller det mye arbeid på lærerne, veiledningstjenestene, psykologene og alle våre kollegaer på feltet. Fordi det er en veldig sensitiv prosess.
Så hva skal vi gjøre?
*Barn bør gis tillit til denne prosessen, deres behov bør dekkes raskt, og trygge rom bør være skapt.
*Situasjonen er en naturlig tilstand. Katastrofen bør fortelles med historier som passer til barnets alder. Disse historiene kan nås fra innleggene til våre eksperter.
*Jordskjelv kan skje hvor som helst. Siden folk bygger bygningene, kan noe slikt skje, hvilke forholdsregler kan vi ta for fremtiden?
*Du kan forberede et jordskjelvsett med barnet ditt. Du kan begynne med å legge leken som han elsker og stoler på i den. Dette vil få ham til å føle seg bra.
* Barns spørsmål bør tålmodig og tydelig besvares. Foreldre er barnas speil. Den intense angsten i deg vil reflektere over barnet. Derfor, la oss kontrollere reaksjonene våre, slå oss sammen og vikle sårene våre og gå med håp til bedre dager...
Les: 0
