ABSTRAKT
I denne studien ble hyppigheten av rusmiddelbruk hos barn og ungdom diagnostisert med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og Impulsivitet undersøkt. Det har blitt observert at aldersraten for denne lidelsen vanligvis starter fra fødselen hos barn og ungdom og øker under puberteten når hormoner og humør tas i betraktning. Med tanke på hovedtemaene i studiene, observeres det at det meste av hverdagen til impulsive barn påvirkes, bortsett fra rusbruk, og dette øker med rusbruk. I studier er det en hypotese mellom hyppigheten av rusmiddelbruk hos barn diagnostisert med impulsivitet og barn som ikke gjør det. I denne formasjonen av hypotesene oppstår det problemer i skole- og familieliv med fullt uttrykk for daglige dysfunksjoner hos ungdomsbarn med og uten rusmiddelbruk Siden det er en oversiktsartikkel, ble kildene, tidsskriftene, bøkene og sitatene nevnt i litteraturlisten. brukt.
Søkeord: oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet, barn, ungdom, impulsivitet, rusmiddel
I I denne oversiktsstudien ble hyppigheten av rusmiddelbruk hos barn og ungdom diagnostisert med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) og impulsivitet undersøkt. Det har blitt observert at aldersraten for denne lidelsen vanligvis starter fra fødselen hos barn og ungdom og øker under puberteten når hormoner og humør tas i betraktning. Med tanke på hovedtemaene i studiene, observeres det at det meste av hverdagen til impulsive barn påvirkes, bortsett fra rusbruk, og dette øker med rusbruk. I studier er det en hypotese mellom hyppigheten av rusmiddelbruk hos barn diagnostisert med impulsivitet og barn som ikke gjør det. I denne formasjonen av hypotesene oppstår problemer i skole- og familieliv i fullt uttrykk for daglige dysfunksjoner hos ungdomsbarn med og uten rusmiddelbruk. Siden det er en samleartikkel, kilder, tidsskrifter, bøker og sitater nevnt i bibliografien ble brukt for å samle inn dataene.
Stikkord: Opmerksomhetssvikt, Hyperaktivitet, Barn, Ungdom, Impulsivitet, Rusmiddel
INNLEDNING
Selv om det er en nødvendig faktor for menneskers overlevelse, er manglende evne til å forhindre en impuls som kan skade individet og de rundt ham en klinisk lidelse som ofte sees av spesialister. (Yazıcı & Ertekin, 2010).
Freud, derimot, er stimulansen som befinner seg på det punktet der impulsen sammenfaller med det åndelige og kroppen, og i motsetning til stimulansen som kommer utenfra , den indre kroppen er en konstant flytende søvn. uttrykt som kilde. Det beskrives som uttrykket for det indre og samtidig dets ytre refleksjon (Freud, 1923).
Vi overlever med våre impulser og lærer å håndtere dem. Hos personer med denne lidelsen blir imidlertid frykt og tvil erstattet av adrenalin. De tenker på sin egen nytelse og ignorerer farene. Ved rusbruk mettes personens lystsenter og avspenningen kommer. Rusbruk påvirker selvkontrollmekanismer hos impulsive mennesker og hindrer personens bevegelsesfrihet. Rusproblematikken er biologisk, og det skaper en personlig, mental og arvelig struktur. Impulsiv atferd diskuteres i tre dimensjoner. Den første av disse er å ikke bruke den eksisterende informasjonen uten å vurdere konsekvensene av atferden. Sistnevnte; Det er ikke å gi opp den lille belønningen som vil gi glede for øyeblikket i stedet for den store belønningen som skal oppnås på slutten. Til slutt den tredje; Det er manglende evne til å undertrykke atferd som er etablert og inkludert i atferdsmønstre. Når disse tre dimensjonene vurderes sammen, kan man si at impulsivitet hindrer evnen til å vurdere situasjonen og reagere fleksibelt på jakten på et bestemt mål i endrede miljøforhold (Torregrossa et al., 2008:254). Når vi ser på litteraturen er det mange studier mellom impulsivitet og rusmiddelbruk. De fleste studier har funnet en sammenheng mellom impulsivitet og rusmiddelbruk. Hovedårsakene kan være livshistorier fra barndommen eller biologiske. I tillegg til å være et flerdimensjonalt konsept, er impulsivitet hovedkomponenten i mange nevrologiske og psykiatriske sykdommer. (Horn et al., 2003).
Impulskontrollforstyrrelse I DSM5-TR har mange forskjellige episoder blitt nevnt, for eksempel skade på eiendom eller liv, på grunn av manglende evne til å motstå alvorlige aggressive impulser. Aggresjonen som kommer til uttrykk i denne atferden er uforholdsmessig med de psykososiale effektene. Disse stemningsepisodene er ikke forklart av en annen personlighetsforstyrrelse eller skyldes ikke den fysiologiske påvirkningen av en generell medisinsk tilstand.
Impulskontrollforstyrrelser som ikke er klassifisert andre steder
i DSM-IV-TR "impulskontrollforstyrrelser som ikke er klassifisert andre steder" De er gruppert under overskriften ü kontrollforstyrrelser. I følge DSM-IV-TR er lidelsene oppført her; intermitterende eksplosiv lidelse, kleptomani, pyromani, patologisk gambling og trikotillomani. Andre lidelser enn disse lidelsene som viser impulsivitet ble kombinert under overskriften "impulskontrollforstyrrelser ikke annet spesifisert". Kjennetegn på personer med disse lidelsene er:
1. De er ikke i stand til å motstå trangen eller trangen til å utføre visse handlinger som er skadelige for dem selv eller andre. De kan være planlagte eller uplanlagte når de iverksetter tiltak.
3. En følelse av tilfredshet og lettelse kommer av å utføre handlingen. De kan eller ikke føler skyld eller anger etter handlingen.
Intensiv økning i impulsiv atferd, hjernerystelse, forringelse av mental struktur og skade på hemmende kontrollfunksjonalitet oppstår som et resultat. Denne situasjonen ligner på begrepet disinhibition, som også brukes i nevropsykologi og kognitiv nevrovitenskap. Selv om enkelte positive sider ved impulsivitet vektlegges, er det en tendens til vold og kriminalitet etc., spesielt for den enkelte i ungdomsårene. Det utgjør et dysfunksjonelt grunnlag for atferd som anses som upassende av ulike samfunn, slik som Verdejo et al., 2008.
Impulsive aggresjoner; Verbal eller fysisk aggresjon mot seg selv eller en annen person, med vilje eller uplanlagt. Impulsivitet er en disposisjon. Så det å være impulsiv kalles et atferdsmønster i stedet for en enkelt handling. Det er raske og uplanlagte bevegelser som bevisst gjøres uten mulighet til å veie konsekvensene av handlingen. Med tanke på denne funksjonen, skiller den impulsivitet fra tvangsmessig atferd og nedsatt dømmekraft, som er atferden som oppstår ved planlegging. Til tross for disse erkjennelsene er det fortsatt ingen klar og omfattende forklaring på impulsivitet, og grensene mellom "normalen og sykdommen" er ikke klare. Stikke Å være hånd i hånd eller vise denne atferden kan først bli lagt merke til i barndommen. Å være impulsiv eller impulsiv er organisk. Den prefrontale cortex og orbitofrontal cortex er involvert i kontrollen av undertrykkelse, beslutningstaking og responsutvelgelsesprosesser. Den orbitofrontale cortex spiller en stor rolle i å veilede atferd basert på tilgjengelig kunnskap om konsekvensene av ens handlinger. Derfor observeres impulsivitet ofte hos personer med skade på frontallappen. De viktigste nevrotransmitterne involvert i impulsivitet er serotonin, dopamin, noradrenalin, glutamat og GABA. Spesielt har det blitt uttalt at reduksjonen i hjernens serotoninnivå reduserer undertrykkelsen av atferd. (Özdemir et al., 2012: 293-314) Det understrekes at visse medfødte egenskaper samhandler med serotonin og dopamin og er viktige faktorer for å bestemme nivået av impulsivitet (Robins, 2005). Dette forsterkes i møte med noen atferd lært i familien med medfødt kontrollforstyrrelse. Foreldres holdninger spiller en viktig rolle hos impulsive barn og unge. Selv om begrepet venner først kommer til tankene når vi sier miljø for barn, er de som utgjør det nærmeste miljøet familiemedlemmer. Forelderen er den første personen barnet samhandler og sosialiserer med i løpet av utviklingsperioden. Når vi ser på personlighetsstrukturen til barnet, sees foreldrenes holdninger og verdivurderinger. Det er tydelig demonstrert at foreldre har en ubestridelig betydning i utvikling og endring av barn og unge (Fisher & Rush, 2008).
Moeller et al. (2001) brukte tre metoder for å vurdere impulsivitet:
1. Atferdsmessige laboratoriemålinger
2. Selvrapporteringstester
3. Hendelsesrelaterte potensialer
En studie av impulsiv kontrollforstyrrelse og ungdom
Öner et al. (2012) studerte blant videregående elever som studerer i Tyrkia og med ungdom i alderen 13–18. I denne forskningen ble 6 294 skoler og 3 028 092 elever tilknyttet departementet for nasjonal utdanning (MEB) valgt ut av det tyrkiske statistiske instituttet. Det ble utviklet et eget spørreskjema for datainnsamlingsverktøyet. erge
Les: 0
