Den levende, naturlig autentiske, kreative delen av selvet er definert som det virkelige selvet. Babyen er ikke sterk nok til å dekke behovene sine av natur og krever at moren tar vare på ham. I denne perioden lar morens å være følsom for babyens behov og møte dem på en hensiktsmessig og adekvat måte, at babyen kan avsløre sitt sanne jeg. Han har kanskje ikke erfart all følelsen av makt som finnes. I tillegg, i stedet for å "være" (mors manglende respons på babyens behov, betyr avvisningen hennes død), begynner hun å "reagere" på omverdenen. Dette betyr at babyen blir tvunget til å tilpasse seg moren i stedet for moren til babyen, og babyen tar de første skrittene i å skape et falskt jeg i stedet for å være seg selv. Hensikten her er å skjule det virkelige selvet.
Winnicott definerte den narsissistiske personligheten, det grandiose falske selvet og den defensive personen ved å skille mellom det ekte og falske selvbegrepet.
I tillegg , Freud, personens sårbarhet for å skade Han definerte en defensiv tilnærming som han viste mot sin selvfølelse, som narsissisme og uttalte at disse menneskene mangler evnen til å regulere sin selvoppfatning på grunn av gjentakelse av tidlige traumatiske opplevelser. Skjør narsissisme, som er det motsatte av de kjente aspektene ved narsissisme, inkluderer trekk som ekstrem beskjedenhet, følsomhet for kritikk, høyt nivå av angst, sjenanse, å være under konstant stress, tro at man lider og grandiose forventninger til selvet som kan merkes i nære relasjoner til andre.
Barnet skaper mentale representasjoner/registreringer om seg selv og andre mennesker som følge av relasjonen det etablerer til sine omsorgspersoner i den første utviklingsperioden. I disse journalene har han mange eksemplariske erfaringer om de personene som er viktige for ham vil avvise ham eller om han vil møte hans behov, og barnet gjør noen generaliseringer/forventninger som følge av dette. Omsorgspersonen, morens avvisning av barnets behov, Følelsesmessig kaldt og fjernt, barnets selv verdiløst og uelsket; gjøre folk ufølsomme og utilgjengelige får den til å lagre. Barnet som utvikler en relasjonsstil basert på usikkerhet har med andre ord en tro på at han/henne er verdiløst, at andre ikke vil akseptere eller støtte ham/henne. Han oppfatter seg selv som så verdiløs og utilstrekkelig at det er uaktuelt for ham å komme med et forslag eller kreve noe, hvem er han? Han mener at han ikke fortjener å bli støttet og å få dekket sine behov. Denne personen trenger hele tiden godkjenning fra den andre og unngår å komme nær på grunn av frykten for å bli forlatt/avvist. Denne følsomheten stammer fra erfaringer fra viktige personer og omsorgspersoner, med andre ord avvisning, der forventningene som oppleves i den tidlige perioden, varigheten av effekten forlenges eller forsterkes. Gjennom opplevelser som disse forventer barnet å oppleve avvisning i relasjoner det er nært med, og ved å ta grep for å realisere denne ubevisste forventningen skaper det det avviste-avviste binære systemet.De blir individer som opplever intens følelsesmessig uro og viser skepsis i deres fremtidige forhold.
Les: 0
