Jeg tror da jeg ble introdusert for matematikk, det var da jeg følte meg ensom... Da jeg verdsatte X og lot det være i fred, innså jeg at når noen ting blir verdsatt, endres de og du blir ensom... Livet var' likte ikke dette da jeg var liten. Hvis jeg falt ned, ville moren min si at det ikke var noe galt og kysset den smertefulle delen. Jeg tror jeg vokste opp da mammas kyss mistet kraften!
Da jeg var liten ble det installert en komfyr i det eneste oppvarmede rommet i huset. Du kan kalle det en komfyr, men for meg er det hypotenusen til vårt kvadratiske rom, som står i det vakreste hjørnet av rommet vårt, der en gjenstand som er gjenstand for fornærmelser finner mening, ikke bare rommet, men også hjertet. . .Hvem skulle tro at varmen i en komfyr ville bli overgått av en kritikk? Det går unna...
Matematikk, la meg ligge, alt skjedde på grunn av deg. Mens jeg snakket om ovnen, ville den varme oss opp og lyse opp hjemmet vårt. Dagens barn kjenner ikke til sammenhengen mellom komfyr og kastanjer, og de kunne heller ikke vite om de kastanjene som selges på gata. Han var den svarte muraten i huset vårt, helten som varmet oss på kalde netter. Vi pleide å rase med brødrene mine. Hvem vil spise mer … Hva med nå? Vi begynte å sende tekstmeldinger til hverandre fra separate rom. Ingen tyrkisk film har skrevet om en slik separasjon. Vi fikk ingen lykkelig slutt uansett. Da jeg var liten var jeg også interessert i realfag. Jeg ville satt ulike frukter på komfyren, blandet duftene deres og laget en naturlig romduft. Vi ville ikke brydd oss med lette parfymer slik vi gjør nå, bare fordi lukten ikke varer i 3 dager. Å matte! 5 grader bikaketemperatur var aldri lik 1 tonn kull. Vi var alltid klar over at du var en stor familie den gang. Vi kom ikke sammen bare på ferier slik vi gjør nå. Faktisk kan vi ikke komme sammen på ferier lenger. Vi sier lenge leve ferien og skriver under feriebildene til ektefellene og vennene våre: «God ferie». Så hvor er de gamle høytidene? Egentlig er gamle høytider bare i hodet mitt. Ellers forlot de gamle ramadanene dette landet ved å kjøre i hvite minibusser Hei gamle ramadaner! Beklager, i denne forbruksalderen kjøpte vi din nye. Hvor gammelt og gammelt... Ingenting kunne forbli gammelt i denne epoken. Varm sand, en fantastisk strand og sol. Farvel, min ungdoms feriemorgener! Min bestefar pleide å fortelle hele opplevelsen sin rundt ovnen som et eventyr. Var bestefars samtaler varme? Eller var det varmen som strålte fra ansiktet mitt som så på komfyren til kroppen som varmet meg? Jeg visste ikke. Jeg tror denne alderen vi lever i er eventyrenes tidsalder. Folk som ble skapt til å tro på tomme drømmer... Men likevel var det ingen som ga så mye glede som historiene foran komfyren. Lille prins, hør meg! Voksne forstår oss. Denne gangen tror de små deg ikke engang! Ikke alt kunne oppleves på nett som dagens generasjon. Det er verken komfyr eller bestefaren min lenger... Hjelp Archimedes! Oppdag den flytende kraften til vannet slik at vannet inne i honningkakene kommer seg tilbake og varmes opp. Vi brukte ikke nattlampe. For vi hadde en komfyr og den ville lyse opp hele huset. Lydene som kom fra komfyren hørtes ut som en vuggevise. Det kom en pipelyd fra kannen på komfyren. Du skulle tro at yachtpipen i militæret!Som du kan se, ville fantasien vår utvikle seg. Vi ville fortelle oss selv historier og legge oss. Er det sånn i disse dager? Lengter etter søvn. Barn som er konstant lekende og intolerante! Takk sivilisasjonen! Du forandret livene våre, men vær forsiktig, din eneste gjenværende tann er råtten! Åh! Jeg kunne ikke slutte å si dette. Så skjedde det noe og ovnen sluttet å varme. Selv om det ikke var sommer enda, fjernet de ovnen fra huset. Hvem visste da at denne trefylte superhelten ville gjøre livene våre vakre? Han tok det første slaget i sivilisasjonskrigen. Og de demonterte den. Han har ingen tilknytning til huset lenger. Og huset ble aldri så varmt igjen... Jeg tror ovnen er hjemmet til våre hjerter. Da han dro, bygde Tokyo en skyskraper på landet han etterlot seg! Ingen satt sammen lenger. De delte ikke livet sammen. Vi var alene nå. De tok med noe som heter honeycomb til huset vårt. Det så imidlertid ikke ut som en komfyr. Vi var fri for kull, sot og skitt, men vi ble alene. Vi kom ikke engang sammen for å varme opp. Husene ble større og rommene økte. Det var en egen honningkake i hvert rom og en annen ensomhet i hvert rom. Vi samlet oss ikke rundt det som en komfyr. Alle trakk seg tilbake til sitt eget rom. Det ble ikke flere familiesamtaler. Den ble erstattet av nettchatter. Hjertene var like kalde som rommene! Familien vår har blitt erstattet av tomme samtaler. Vi fortalte nå våre viktigste hemmeligheter til andre i stedet for familien vår... Vi hadde hundrevis av såkalte venner i ett rom. Men samtalene varmet oss ikke som før. Skrikene om at ingen forstår oss lenger ble høyere! Ja, onkel Peyami, du har rett! Vi er alene. Nå la meg være matte ! Vi ble stående alene på rommene. Som du vet, var 'ONE' virkelig det ensommeste nummeret!
Les: 0
