Alzheimers sykdom er en type nevrologisk sykdom som gradvis fremmedgjør personen fra sitt nærmiljø, deretter fra seg selv, og etter en stund forsvinner minnene fra hans nåværende liv en etter en, og til slutt har han vanskeligheter med å kjenne seg igjen. Alzheimers kan ofte forveksles med psykiatriske sykdommer.
Alzheimers sykdom manifesterer seg som en sykdom som begynner med glemsel. Imidlertid betyr ikke hver glemsel Alzheimers sykdom. Hvis glemsel oppstår sammen med tap av ferdigheter og personlighetstrekk endres, er det nødvendig å være mer forsiktig. Alzheimers sykdom, akkurat som demens, er en sykdom som utvikler seg med forverring av daglige aktiviteter, pasientens manglende evne til å uttrykke seg, forverring av hans forhold til omgivelsene, forringelse av beregning, resonneringsevne og oppfatning, og til og med forårsaker pasientens personlighetsforandringer og noen psykologiske symptomer som dukker opp i senere stadier. I senere stadier kan pasienten ikke lenger være i stand til å ta vare på seg selv. Han kan bli sengeliggende og bli en helt avhengig pasient ved ikke å kunne dekke sine daglige behov.
Regelmessig trening for en bedre kvalitetsprosess hos Alzheimerspasienter, som hos alle individer, gir forbedring i det kardiovaskulære systemet og immunsystemet, samtidig som det forbedrer muskelmassen. Det tjener også til å øke styrke og utholdenhet. Det har også vist seg at trening reduserer fall og relaterte brudd hos Alzheimerpasienter, uavhengig av stadium. Regelmessige treningsprogrammer er også fordelaktige for noen av symptomene på Alzheimers sykdom.
Medisinske studier har vist at depresjon og atferdsproblemer er mindre vanlig hos Alzheimerpasienter som trener, og det er en forbedring i hukommelse og sosiale ferdigheter .
Det viktige her er at treningen som skal gjøres, skal passe for sykdomsperioden. Derfor må et personlig tilpasset treningsprogram organiseres i samråd med spesiallege. Det anbefales at pasienten fortsetter treningsprogrammet tre eller fire dager i uken.
Før du starter treningsprogrammet:
Pasienten bør konsultere legen sin og gjennomgå en medisinsk sjekk. Leddrevmatisme og Helseproblemer som høyt blodtrykk kan forårsake noen restriksjoner når det gjelder trygg trening.
For å lage et personlig treningsprogram, må en fysioterapi- og rehabiliteringsspesialist vurdere situasjonen og gi veiledet trening egnet for pasienten.
Treningsøkter bør startes veldig sakte hos alle pasienter, noen ganger er det sikte på å starte med et fem-minutters treningsprogram og øke det med ett minutt i løpet av månedene, til totalt 30 minutter.
Hver aktivitet skal vises fullstendig til pasienten, og pasienten bør bli bedt om å følge den nøyaktig.
Det anbefales å diversifisere aktivitetene og gjøre dem interessante slik at pasienten ikke kjeder seg.
p>
Treningstyper:
Hvis pasienten har en sport han liker å drive med i livet sitt, kan han oppmuntres til å fortsette med det så mye som mulig. Bortsett fra dette er de mest passende treningsforslagene:
Gå: Det er den billigste øvelsen som ikke krever noe utstyr og kan gjøres nesten hvor som helst. Den egner seg også for behovet for å bevege seg rundt, noe som er spesielt vanlig hos Alzheimerpasienter. Det skal gjøres i trygge omgivelser og under oppsyn.
Sykkel: Dersom pasienten ikke har kne- eller hofteproblemer og vurderes som hensiktsmessig av legen, kan en treningssykkel brukes.
Styrkende øvelser: Små vektøvelser basert på prinsippet om lav vekt og mange repetisjoner kan gjøres i treningsstudioet eller hjemme under tilsyn.
Oppfølging av øvelsen:
Det er viktig å overvåke fremgangen til en Alzheimerspasient gjennom trening. Derfor skal informasjon som pasientens gangavstand, treningsvarighet, vektløfting og antall repetisjoner registreres. For eksempel er å øke avstanden en person går på 5 minutter en indikator på at pasientens aerobe kapasitet, det vil si utholdenhet, har blitt bedre.
Sikkerhetstiltak:
For øvelser som utføres utendørs. Det må skapes et trygt miljø og pasienten må kontrolleres.
Pasienten skal overvåkes mens han arbeider med vekter.
Pasienten bør bruke passende tykke sko i tilfelle han/hun slipper vektene.
Hvis pasienten kan snakke mens trener, han/hun er aerobt komfortabel, antas å være i en situasjon. Hvis pasienten begynner å ha problemer med å snakke mens han trener, er det underforstått at han/hun må bremse litt.
For utendørsaktiviteter anbefales det å gi solkrem og passende klær og å bruke lue.
Pasienten bør sørge for å drikke mye vann før, under og etter trening.
Når pasienten føler seg trett og svak eller har smerter, bør aktiviteten stoppes og lege kontaktes.
Det bør ikke glemmes at trening hos Alzheimerspasienter har positive effekter på mange systemer, så vel som på resultatene av sykdommen. Men for å oppnå disse effektene, må et treningsprogram planlagt med legens anbefaling og spesifikt for pasienten gjøres til en del av livet.
Les: 0
