Det som er naturlig for ethvert barn er å fortsette livet med foreldrene sine. Men når harmoni og lykke forsvinner mellom par, kan det oppstå en mer negativ familiestruktur for barnet. Denne situasjonen kan føre til en skilsmissebeslutning mellom par. Studier har vist at når prosessen styres riktig, har ikke skilsmisse en direkte traumatisk effekt på barn. (Birdal, 2016) Når det gjelder å styre prosessen riktig, er det første man tenker på å gi nyheten om skilsmissen og informere barnet riktig om andre endringer som vil skje i barnets liv.
Et av de første og viktige trinnene er å formidle skilsmisseprosessen til barn på riktig måte. En av de viktige faktorene i hvert tema som diskuteres med barn er barnets alder. Av denne grunn er det viktig å gi informasjon i henhold til barnets alder.
Den ideelle situasjonen når man skal formidle skilsmissevedtaket til barn, er at mor og far formidler situasjonen til barnet sammen. Det anbefales at barnet har et sted (rom) hvor han/hun føler seg trygg og er kjent med det.
Barn mellom 3-5 år har ikke den kognitive strukturen til å forstå begrepet skilsmisse abstrakt. Av denne grunn er det tilstrekkelig å erklære at beslutningen om å bo i separate hus er tatt, uten å bruke ordet skilsmisse. En kort og tydelig forklaring som 'mor og far skal nå bo i et eget hus, du vil kunne se og nå dem når du vil' vil være tilstrekkelig. Det er nødvendig å svare på barnets spørsmål. Denne aldersperioden er en tid da barnet har en selvsentrert natur. Barnet kan tro at faren vil forlate hjemmet på grunn av sin dårlige oppførsel. Det bør understrekes at skilsmisseavgjørelsen ikke har noe med barnets oppførsel å gjøre, men er relatert til problemene som oppleves mellom voksne.
Når barn sosialiserer seg etter fylte 5 år, vil deres ideer om begrepet skilsmisse begynne å dannes. Av denne grunn trenger han/hun mer forklaring og kan stille flere spørsmål. I denne aldersgruppen kan det være nødvendig med generelle, ikke-anklagende forklaringer om årsakene til skilsmisse. Det er viktig at foreldre ikke snakker anklagende til hverandre eller tilskriver hverandre årsakene til skilsmisse.
Etter fylte 12 år og i ungdomsårene reagerer barn generelt ikke på nyhetene om skilsmisse og deres følelser. Det kan beskrives som en periode da han ikke delte identiteten sin. Her er det nødvendig å gi barn mulighet til å uttrykke sine følelser, dele begrunnelsen for skilsmissevedtaket mer detaljert, og deretter gi detaljerte forklaringer om hvordan prosessen vil forløpe.
Det er noen utsagn som ikke endres og forbli konstant i hver aldersperiode. Det viktigste er at mor og far kan snakke uten å skylde på hverandre og at barnet ikke føler ansvar for skilsmissevedtaket. Det bør komme tydelig frem at skilsmisse vil endre forholdet mellom foreldre, at det ikke blir noen endring i barnets forhold til mor eller far, og at det ikke skal oppfattes som en separasjon fra foreldrene. Det skal ikke være noe håp om at foreldrene skal kunne gjenforenes, og paret må være enige og stå fast i denne saken.
Et trygt og rutinemessig forhold til barnets foreldre, selv om de er separerte ( telefonsamtaler hver kveld før leggetid, ikke forstyrre møtedager osv.). .) utvikling, lett å kunne nå hver enkelt forelder ved behov, og få støtte fra en ekspert når det blir lagt merke til at følelsene som barnet har problemer med eller ikke kan takle, sørg for at skilsmisseprosessen administreres på en sunn måte.
Les: 0
