Mat er ikke bare for å opprettholde livet. Det er veldig nært knyttet til følelser, selvrepresentasjoner og sosiale relasjoner.
I de første psykoanalytiske teoriene har ernæring en viktig plass i tidlige forhold til mor. I følge disse teoriene blir babyer født med sugeinstinktet, og siden mor er i front i møte med muntlige nytelser, utvikles tilknytning til mor (Bayhan og Artan, 2004). Hvis hver gang babyen gråter, blir den svart på mating, kan babyen lære at mat har en trøstende rolle. Mens babyen har andre fysiske behov, kan fôring fremmedgjøre ham fra sin egen kropp, og dette kan hindre ham i å forstå sin sult og metthet (Orbach, 1998). Når foreldre ikke klarer å gjenkjenne barnas faktiske behov og ønsker, kan de bestemme når de vil være sultne eller mette. Barn som behandles og oppdras på denne måten kan ikke lære å skille sine egne indre tilstander. I tillegg kan barn lære overspising av foreldrene sine som et middel til å takle spenninger og angst. Forverring i spiseholdninger beskrives som en situasjon der barn som ikke kan skille sine egne indre tilstander og utvikler selvtillit på grunn av sin oppvekst prøver å skjule sin utilstrekkelighet og svakhet. (Bruch, 1982, sitert i Sart, 2008).
I de senere årene, med fremveksten av begrepet "emosjonell spising", har ideen om at spising er relatert til individets uttrykk for seg selv begynt å bli akseptert. Konseptuelt er emosjonell spising definert som individers bruk av matinntak som en måte å takle følelsene sine på. Dette konseptet, som tidligere ble nevnt innenfor spiseforstyrrelser, behandles nå som en egen sak. Emosjonell spising regnes som en psykologisk støtte som brukes til å takle negativ påvirkning. Hvis individer er i en intens følelsesmessig tilstand og har problemer med å forstå hva disse følelsene betyr, kan de tro at de ikke kan takle denne følelsesmessige tilstanden. Individer som har problemer med å uttrykke følelsene sine, kan også unngå den ubehagelige situasjonen de opplever ved å distrahere seg selv gjennom mat (Serin og Şanlıer, 2018).
Spising bør betraktes som en fysiologisk og psykologisk dimensjon og deles inn i Det kan forhindre at problemet blir fullstendig forstått. På dette tidspunktet, i stedet for å skille og kategorisere det som en diagnose og tittel, virker det å ty til eksistensiell psykoterapi svært verdifullt når det gjelder å adressere og gi mening om problemet helhetlig. I den eksistensielle tilnærmingen er spising nært knyttet til individets måte å være i verden på. Med andre ord vil vanskene en person opplever med sin tilstand av å være i verden være til stor hjelp for å forstå spiseproblemer. Når vi ser på det fra dette perspektivet, kan begrensningene som vi alle er underlagt i verden som død og endelighet, våre valg og ansvar i våre liv, og vanskelighetene som den enkelte opplever i forhold til andre, kontrolleres av individets evne til å ta eller avvise mat på egen kropp. Denne kontrollen over kroppen vår, som er den mest konkrete formen for vår eksistens i verden, fører med seg oppfatningen av kontroll på alle andre områder. Å spise/ikke spise kan representere mange ting i den relasjonelle verdenen. Etterlengtet kjærlighet, uoppnåelig endelig fred, en pålitelig venn... Når vi forbinder det med vår tilstand av å være i verden, er det som menes at det er svaret på tilstanden til å være sammen med andre i verden. Individet møter andres forventninger fra personen ved å spise eller ikke spise. Samtidig kan det å spise/ikke spise utføres som en handling for å bli kvitt følelsen av svikt og skyldfølelse angående ens selvoppfatning. Området beskrevet som emosjonell spising er faktisk konseptualisert rundt disse temaene. På dette punktet argumenterer det eksistensielle perspektivet for at i motsetning til disse distinksjonene, er det fysiske og psykologiske ikke atskilt fra hverandre. Psykologiske motivasjoner og kroppslige handlinger overlapper hverandre og er umerkelig relatert til hverandre (Schneider og Fitzgeral-Pool, 2005).
Noen kunder sier at maten kaller dem. Faktisk bruker de mat for å lindre sin eksistensielle angst. I tilfeller der mat på samme måte blir sett på som tilbedelse og nytelse, har enkeltpersoner vanskeligheter med å ta ansvar for vanskene og problemene de opplever. Mat, som brukes som et middel til trøst i stressende tider, trøster den enkelte uten å forvente noe tilbake, i motsetning til det som skjer i forhold. livstegn Vårt forhold til mat kan forklares av mange forskjellige årsaker og betydninger, som å mestre følelser av mangel, ensomhet og hjelpeløshet, føle en følelse av kontroll over begrensningene som ligger i livet, glede andre, og dermed komme vekk fra frykten for å bli. alene.
Spising er også nært forbundet med syklusen med skyldfølelse og selvstraff. Den enkelte kan bruke mat som et middel til å straffe seg selv fordi han mener han har oppført seg upassende. Disse menneskene kan bli sittende fast i en syklus med overspising, skyldfølelse og å spise mer. Fra et eksistensielt perspektiv anses denne situasjonen som en måte å unnslippe vår valgfrihet og vårt ansvar (Schneider, 1990).
I sammenheng med disse evalueringene er det viktig for personen å spørre seg selv hvilken rolle det å spise/ikke spise har i livet sitt, hvordan det kan være en kilde til nytelse og fred og tilfredshet.
Les: 0
