Noen ganger ser jeg at noen mennesker rundt meg tar så mye fra bunnen! Jeg er vitne til så mange som gir opp seg selv! Jo mer jeg tenker og leser, jo flere grunner tar det meg alltid tilbake til barndommen.I motsetning til Freud uttaler nyfreudianere som kom etter Freud at barnet er formet av det mellommenneskelige miljøet i stedet for å bli styrt av medfødte instinkter. De nevner at det er viktig å tilfredsstille barnets behov for mellommenneskelig aksept og godkjenning, fremfor å tilfredsstille den aggressive og seksuelle appetitten, som Freud nevnte. De nevner også at barnet har medfødt "stor energi, nysgjerrighet, iboende potensial for utvikling og et ønske om å beholde de voksne han elsker." Disse egenskapene til barn er kanskje ikke alltid forenlige med voksnes forventninger. I disse tider oppstår konflikten barn opplever mellom grunnleggende veksttendenser og behovet for tillit/godkjenning. "Hvis et barn har den ulykken å ha foreldre som er så opptatt av sine nevrotiske kamper at de ikke kan oppmuntre til tillit eller autonom utvikling for barnet sitt, oppstår det alvorlige konflikter," sier Yalom. sier han og legger til: «I en slik kamp blir utviklingen alltid ofret for tillitens skyld.»
Det ofres... det ofres fordi barn elsker foreldrene sine med en blind kjærlighet... så mye at de ofrer seg selv for seg selv.. De elsker... så de ofrer sin nysgjerrighet... potensialet i deres natur til å utvikle seg... de gir opp seg selv, sitt potensial, bare for å bli elsket og godkjent. Etter?
Den neste er livene tilbrakt i jakten på godkjenning...deretter livet brukt i behov for å bli elsket...så disse voksne utseende sårede barna som jeg ser...de rundt som ønsker å få godkjenning fra menneskene de anser som sine foreldre...den uferdige saken Etter... sårede hjerter som bærer fortidens byrde på sine skuldre!
Les: 0
