Babyer født i pandemiperioden, barn som begynte på skolen i pandemiperioden, barn som gikk i neste klasse i pandemiperioden, barn som ikke kunne gå i barnehagen i pandemiperioden, vi er alle ofre.
Barn rundt 2 år, født mellom 2020-2021... Jeg møter en gutt. Selvfølgelig er det ikke min jobb (psykiateres) å diagnostisere. Jeg henviser et barn som reiser selv en liten mengde tvil til en psykiater. Vi er inne i en periode som ikke bør overses. Jeg gjør en raskest mulig orientering med naturlig observasjon, familiens forklaringer og utviklingstestene jeg bruker slik at barnet kan begynne på utdanning uten å kaste bort tid. På foreldresiden er det en skyldfølelse, "Sir, gjorde vi det", "Har det skjedd på grunn av oss", "Vi tok ham aldri ut, han kom til denne alderen uten å se noen barn på hans alder", «Vi satte ham alltid foran TVen», «Vi ga ham telefonen»...
En lignende situasjon er barna som begynte på skolen i pandemiperioden og måtte lære å lese og skrive med nettbasert utdanning. Forvirrende bokstaver, vansker med å lese og skrive, blande tall, problemer med å lese tall og en lang liste.
Bare barn? Vi som voksne har gått gjennom veldig vanskelige tider. Vi kunne ikke forlate hjemmene våre, vi kunne ikke klemme våre kjære, vi hadde slektninger vi mistet i denne perioden, de som mistet jobben, de som giftet seg i denne perioden, de som skulle begynne i ny jobb og de som ga opp... Husk; å få psykologisk støtte er ikke et tegn på svakhet, tvert imot, det er en indikator på viktigheten og bevisstheten du gir deg selv og barna dine.
Jeg ønsker deg en sunn dag.
Les: 0
