Rusbruk, som har blitt et av vår tids viktigste problemer, påvirker flertallet av mennesker negativt. Når vi undersøker det i form av biopsykososial (biologisk-psykologisk-sosial), ser vi mange effekter. Rusbruk har blitt en situasjon som læres ved å se den i omgivelsene. Mens et barn som bor i et miljø hvor det ikke er rusmiddelbruk ikke vet hva det er og hva slags effekt det har, er det faktum at en mor, far, bror eller søster er i bruk i huset, som vokste opp i brukt miljø, gjør at barnet blir utsatt for denne situasjonen hver dag og vekker nysgjerrighet hos barnet. Når folk blir spurt om årsaken til å starte rusmiddelbruk, observeres det at bruk i familiemiljøet eller i omgangskretsen utgjør en risiko. Bruken av mor og far i hjemmet fører til at røyken inhaleres. Og kroppen kan venne seg til det. Forespørsler kan forekomme på bestemte tidspunkter. Selv om det er mange som holder seg rene uten å bruke det på denne måten, blir denne situasjonen normal på grunn av bruken av det i familien, og personen blir nysgjerrig på stoffet, og bruk kan være den uunngåelige slutten.
Fraværet av en mor eller far eller fengselsprosessen kan føre til mange forskjellige ansvarsområder for det barnet. Bruken av mor eller far blir ute av stand til å oppfylle sitt ansvar, og de kan bli møtt med negative situasjoner som kommunikasjonsforstyrrelser forårsaket av rusmiddelbruk, uro i hjemmet og til og med eksponering for vold, som forårsaker forstyrrelse av ordenen. Støtte er viktig i denne prosessen. I visse tilfeller bør det gis døgnbehandling eller medisineringsstøtte. Personen har problemer med å slutte med stoffet alene. I dette tilfellet er familiestøtte viktig. Det er viktig å ikke være ledig og å gjøre aktiviteter som får ham til å lede hodet til positive tanker. Hvis det ikke er noe forretningsliv, kan det hjelpe ham å komme seg vekk fra negative tanker å lede ham til forretningslivet, sette ham i stand til å skaffe seg en hobby, lese bøker eller se TV-serier og filmer på fritiden.
viktig for at personen er villig i denne prosessen. Det er ingen vits i å behandle det med press. Etter en stund begynner den å lete etter unnskyldninger for å bruke den igjen. Personen bør se negativiteten skapt av stoffet i seg selv og gjøre en innsats for å innse hva han må gjøre for å styre livet sitt bedre. er Han bør holde seg unna vennemiljøet og miljøet i bruk. Han bør normalisere påminnelser i livet sitt. (Å se folien slik den vanligvis brukes er som å pakke inn et bakverk) Man skal ikke miste troen på seg selv. Det må ha et bestemt formål. Han bør vise interesse for menneskene, tingene og hobbyene han elsker.
Hvorfor går personen tilbake til bruk etter behandling?
Å se med venner, gå til stedene han/hun bruker , opplever de samme problemene og ikke klarer å produsere ulike løsninger, hjelpeløshet og verdiløshet Føler at det kan føre til gjenbruk. Det er viktig å endre måte når han ser sine medbrukere, eller komme med uttalelser om at han har sluttet med stoffet. Det er nødvendig å kunne si nei når man blir invitert til miljøet. Når jeg sier at jeg har jobb i dag, kommer jeg en annen gang, vil få den personen til å ringe deg igjen eller invitere deg til bruksmiljøet. Det er viktig å bruke tydelig språk. Personens vilje til å slutte med stoffet er en av de største årsakene til behandlingens suksess.
Les: 0
