Vi flyter forbi i hverdagens kjas og mas. Vi nekter ofte for å være alene med oss selv, som er det vi trenger mest. Når vi først er alene, kommer årsakene fra fortiden, hva de er til for, og bekymringer for fremtiden til våre sinn. Det er derfor vi ignorerer det vi vet og det vi ikke vet.
Vi akkumulerer mange minner gjennom livet. Noen av dem liker vi jo mer vi husker, noen av dem forblir like ferske som den første dagen. Imidlertid er det noen minner som ryster oss dypt selv når vi husker dem, skader oss, opprettholder deres tilstedeværelse i tankene våre selv om vi ikke ønsker det, og dukker opp når en passende mulighet finner det. Så hva skjer at vi beholder disse opplevelsene som forstyrrer oss i tankene våre og ikke glemmer dem?
Mange psykoterapitilnærminger har gitt ulike forklaringer på denne situasjonen. Gestaltterapitilnærming er en av dem. I følge gestalttilnærmingen er det å møte behov grunnlaget for livet.Hvis behovene ikke blir dekket på riktig måte, lukkes ikke gestaltsyklusen, den forblir åpen. Selv om individet er henvist til å møte et annet behov, forblir behovet som venter på å bli møtt i hukommelsen og prøver å tiltrekke organismens oppmerksomhet. Når individet begynner å miste bevisstheten om sine udekkede behov, kommer prosessen med 'ufullføring' inn og uferdig arbeid oppstår. For eksempel; I løpet av en persons barndom kan et behov fra den perioden ikke ha blitt dekket som ønsket, psykologisk eller biologisk. Et barn som ikke fikk uttrykke sin tristhet i barndommen, kan ignorere dette behovet og ikke engang innse det. Over tid kan denne situasjonen, som blir en ufullført oppgave med tap av bevissthet om det udekkede behovet, til og med føre til at personen opplever mellommenneskelige bindingsproblemer eller problemer i emosjonelle relasjoner i senere år.
Individet. kan ikke dekke sine behov i sitt daglige liv som ønsket på grunn av sine udekkede behov. Når disse udekkede behovene øker og individets evne til å tolerere dem reduseres, begynner noen psykiske lidelser å dukke opp. Uansett hvor gamle de uferdige behovene er, forblir de i fondet som skal fullføres og venter på å bli aktivert. Det er derfor det blir husket Vi fortsetter å huske minnene vi ikke ønsker å huske.
I løpet av terapiprosessen begynner en ny reise til uferdige saker. I terapi gjennomføres avslutningsprosessen på den mest hensiktsmessige måten ved å bringe alternative perspektiver til disse opplevelsene som gjenoppleves her og nå.
Les: 0
