Lek kan finne sted i mange sammenhenger og oppstår for det meste når barnet føler seg trygg fysisk og følelsesmessig. Leken foregår på mange viktige punkter som kreativitet, risikotaking, nysgjerrighet, fleksibilitet og problemløsningsevner. (Else, 2009) "Barn som spiller spill velger innholdet og formålet med handlingene sine ved å følge sine instinkter, ideer og interesser på sin egen måte i tråd med sin egen virkelighet".
Lek og barns utvikling:
Det er kjent at lek tjener barnets utviklingsstadier på mange måter. Det er bevist av undersøkelser at spesielt naturlig forekommende spill bidrar sterkt til den fysiske, motoriske, emosjonelle, sosiale og intellektuelle utviklingen til barnet. Spillet gjør det mulig for barn å bruke kreativiteten sin samtidig som de utvikler fantasi, ferdigheter, fysiske, kognitive og emosjonelle kraft. Det er også viktig for sunn hjerneutvikling. Nevrovitenskap antyder at lek bidrar til å bygge og styrke nevrale veier i hjernen. (Panksepp, 2005). En annen viktig fordel med spillet er at det øker motivasjonen til barn til å lære og dermed hjelper dem til å bli mer vellykkede mennesker i livet. Fantasi er viktigere enn kunnskap fordi det vi forstår eller vet er begrenset. Takket være spillet utvikler barns fantasi og det er ingen grenser for deres fantasi. Fantasi dekker hele verden. Av denne grunn ser man at folk med god fantasi er mer vellykkede.
Spillet har stort sett en lenkefunksjon. Spesielt barn som leker sammen foretrekker å tilbringe tid med andre mennesker sosialt. Oppsummert, barn som leker med jevnaldrende, foreldre eller søsken knytter sterkere bånd til dem. Når barn sosialiserer seg, opplever de en følelse av makt og kontroll. Trygge og sunne tilknytninger gjør det mulig for barn å utforske verden og holde seg i trygge relasjoner. Av denne grunn bidrar spillet sterkt til utviklingsstadiene til barnet på mange måter.
Spillterapi
Spillterapi; kommunikasjon, relatere, uttrykke Det er et bredt fagfelt som bruker barns naturlige tilbøyeligheter til å skape et følelsesmessig trygt terapeutisk miljø som støtter opp om arbeid og problemløsning. (VanFleet, 2004). Spill; Det er prosessen med å skape intense relasjonsopplevelser mellom terapeuter og barn og unge. Over tid blir leketerapi grunnleggende kommunikasjon. I psykoterapier for voksne er målet med disse erfaringene å realisere endringen i de primære relasjonene som har blitt forstyrret under utviklingsstadiene til personen. For barn er målet å bringe dem til emosjonell og sosial funksjonalitet på nivå med utviklingsstadiet mens de er i lek. Alle disse forholdene sikrer normal utvikling av barnet.
Leketerapi er en effektiv barneterapi som hjelper barn med å avklare selvfølelsen, regulere den problematiske atferden deres og etablere sunne relasjoner. I denne terapien inngår barn i et forhold til sin terapeut i lekerommet. Denne relasjonen til barnets terapeut gjør dem i stand til å forstå og uttrykke sine vanskelige og smertefulle opplevelser, samt å forstå dem. Barnet kommer til et bedre poeng i å finne sunnere kommunikasjonskanaler og utvikle gjensidige relasjoner. Av denne grunn hjelper leketerapi også barn med å øke motstandskraften.
Barnets språk er lek. Gjennom spillet kan eksperten i spillrommet gå inn i barnets verden. I lekterapi forholder terapeuten seg spesielt til 8 prinsipper og utfører disse terapiene etter følgende prinsipper. Barnet i lekerommet begynner å stole på prosessen med relasjonen etablert, og en følelse av dominans og tillit til barnets eget jeg begynner å utvikle seg. Barnet begynner å respektere seg selv mer.
Terapeuten aksepterer barnet som det er. Barn er vant til å bli veiledet av voksne. På lekerommet aksepterer terapeuten barnet som det er, og det er annerledes for barnet. Denne tilnærmingen til terapeuten økte barnas selvtillit betydelig. er i elva.
Gir rom for frihet. Når terapeuten tillater frihet i lekerommet, blir barnet mer åpent for å uttrykke sine følelser. På denne måten avsløres også følelsene som forårsaker barnets atferdsproblemer.
Mens hun er i lekerommet, passer terapeuten på å forstå barnets følelser og tolke disse følelsene for barnet slik at barnet får innsikt .
Terapeuten gir ingen veiledning til barnet i lekerommet. Terapeuten følger ofte barnets anvisninger. I denne delen støttes barnets lederskapsfølelser. Målet er å skape en følelse av kompetanse hos barn som føler seg utilstrekkelige under læringsprosessen. Barn er glade når de opplever en følelse av kompetanse.
Terapeuten respekterer spesielt barnets problemløsningsevne. Dette gir barnet ansvar for å ta valg og sette i gang endring. I tillegg til denne situasjonen har foreldre ofte en tendens til å løse barnas problemer. Denne situasjonen aktiverer barnas følelser av avhengighet og utilstrekkelighet.
Terapeuten prøver ikke å forhaste terapiprosessen. Barnet i lekerommet begynner å danne sin personlighet, prøver å forstå hvordan det skal forholde seg til andre individer, så barnet trenger tid og aksept for å fullføre denne prosessen på en sunn måte. Av denne grunn kan leketerapi ikke forhastes.
Terapeuten gjør de nødvendige begrensningene i lekerommet for å etablere sammenhengen mellom terapi og den virkelige verden og bevisstgjøre barnet sitt ansvar. Barn føler seg engstelige og utrygge hvis voksne ikke setter gode grenser. Derfor vil disse følelsene føre til problematisk atferd hos barn.
Leketerapi
Spillterapi er en viktig rolle for foreldre og mødre. milde til moderate til alvorlige atferdsmessige og følelsesmessige problemer som forårsaker angst og hindrer barn i å realisere sitt potensial Det kan brukes til å overvinne problemer. Barn mellom 3 og 12 år har stort sett nytte. Leketerapi er nyttig i en rekke situasjoner, for eksempel følgende problemer:
-
Flåttproblemer
-
Mangel på selvtillit
p> -
Familieproblemer som skilsmisse eller tap av et nært familiemedlem
-
Naturlig katastrofer eller traumatiske hendelser
-
Vold, misbruk eller omsorgssvikt i hjemmet
-
Sinne eller angstproblemer
-
Skole- og læringsproblemer
p> -
Autismespekterforstyrrelse (ASD)
-
Psykologiske effekter av kroniske sykdommer
-
Atferdsproblemer
-
Problemer med grunnleggende vaner som spising, toalett og søvn
-
Angst, depresjon, sorgprosess hos barn
-
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)
-
Søster sjalusi
p>
Les: 0
