Denne ukens tema vil være matvarer som skiller ut mindre insulinhormon, men jeg ønsket å skrive om kjøtt på grunn av Eid al-Adha. Neste uke skal jeg snakke om maten som påvirker utskillelsen av insulinhormonet.
Nesten hver husholdning blir ofret. Jeg tror man lurer på hvilke endringer som skjer i kjøttet etter slakting.
Er det nødvendig å spise rett etter slakting eller bør det ventes? Jeg ønsket å berøre dette emnet kort.
Når slaktedyr slaktes og musklene blir til kjøtt (under og på slutten av rigor mortis (dødsstivhet)-prosessen), oppstår mange biokjemiske og mikrobiologiske hendelser i slaktkroppen.
Frisk Smak- og luktkomponentene i kjøtt er ikke utviklet nok enda, og som oftest er ferskt kjøtt luktfritt eller har en delvis blodlukt. Noen av de unike smak- og luktkomponentene til kjøtt kommer frem under glykolyse (forbrenning av sukker) i postmortem rigor mortis-prosessen. Denne prosessen er minst 2 dager for storfe og minst 1 dag for små drøvtyggere. Kjøtt skal pakkes inn i osteduk og hvile i kjøleskapet i ønsket tid. Dette gjør det lettere å lage mat og oppnår ønsket smak og lukt.
La oss se på næringsverdiene til ulike typer kjøtt:
Kjøtt består av vann, protein , fett, vitaminer og mineraler. Gjennomsnittlig vanninnhold i storfekjøtt, sau, kylling og kalkunkjøtt varierer mellom 57-75 %. Denne andelen er 49-54 % i fjørfe som ender og gjess, og 77 % i ulike fiskearter.
Proteininnholdet i rødt kjøtt, hvitt kjøtt og innmat ligger svært nær hverandre. Proteininnholdet, som er 18 % i snitt i denne typen kjøtt, kan noen ganger gå ned til 15 %, eller det kan gå opp til 25 %.
Proteininnholdet og kvaliteten på fiskekjøtt ligner på de av andre arter.
Karbohydratinnholdet, som for det meste er i form av glykogen (lagringssukker) i sammensetningen av kjøtt, er på nivået 1 % i rødt og hvitt kjøtt, mens denne andelen øker til 3,6 % i innmat, øker den med opptil 5 % i akvatiske produkter som blåskjell og østers.
Det er mineralske stoffer i nivået 1-1,5 % i sammensetningen av forskjellige kjøtt. Kalsiuminnholdet i rødt og hvitt kjøtt er svært lavt.
Men fosforinnholdet er høyt. Fosfor er det mineralet som finnes mest i storfekjøtt. Jern, som har en svært viktig plass i menneskelig ernæring, er høy i rødt kjøtt. Spesielt i innmat øker mengden jern til 15 mg/kg. Alt rødt og hvitt kjøtt inneholder nok vitaminer fra B-gruppen (B1, B2, B6, B12). Organkjøtt som nyre og lever er de rikeste kildene til vitamin A.
Fisk og lever- og leveroljer er rike på vitamin A og D. Slaktekjøtt er også svært rikt på B-vitaminer.
Mengden energi i kjøtt varierer med fettet det inneholder. Ettersom mengden fett øker, øker også energien.
a) Energiverdien til rødt kjøtt fra dyr som storfe og sau er 176-293 kcal/100gr
b ) 175kcal/100gr kyllingkjøtt >
c) Energiverdien til fiskekjøtt er omtrent 98kcal/100.
Mennesket er en skapning som lever av kjøtt og gress. Å spise bare kjøtt eller bare spise urter (grønnsaker osv.) er ikke egnet for helsen.
Blandet kosthold er best.
Les: 0
