Psykoterapi er en behandlingsmetode gitt gjennom gjensidig relasjon og kommunikasjon mellom klienten og rådgiveren, basert på psykologisk informasjon.
Psykoterapiprosessen starter faktisk fra øyeblikk klienten ringer for time Terapi er en reise til klientens spirituelle verden sammen med terapeuten. I denne reisen er det utslettsdynamikken i den tilbakevendende hendelsen som oppleves «i det øyeblikket» som bringer klienten til terapi. Grunnen til dette er å prøve å forstå hvordan hendelser som skjedde i fortiden eller som fortsatt skjer danner grunnlaget for dagens problemer. Terapi er faktisk individets forespørsel om å bli bedre kjent med seg selv. For i terapi, ved å vurdere trekanten av følelser, tanke og atferd, konfronterer personen sin fortid og nåtid, sine feil og gode gjerninger. Å konfrontere er en vanskelig reise.Behandlerens hovedoppgave i denne vanskelige reisen er å prøve å forstå klientens tanker og følelser uten å kritisere, flaue eller dømme dem. Klientens forhold til terapeuten skaper en modell for alle deres relasjoner.
Klienten internaliserer den ideelle relasjonen som er lært i denne prosessen og bærer den videre til andre relasjoner.
Hver overføring som oppleves under terapi er også en løsning. For eksempel begynner klienten å slippe byrden av tristhet, forlegenhet og sinne, som har forårsaket psykisk press i mange år, fra skuldrene hans, ved å overføre sin traumatiserende opplevelse, som han ikke har delt med noen, til sin terapeut, som han er sikker på å kunne kritisere og dømme seg selv. Den empatiske holdningen til terapeuten i sesjonen er en av de helbredende faktorene. For for klienten er det å bli forstått og ikke bli dømt like viktig som løsningen. I de påfølgende øktene forsøker terapeuten, som begynner å bli mer helhetlig kjent med klienten, gradvis å komme med kommentarer. Hver tolkning er også et speil som holdes for klienten selv og hans verden. Det første poenget å vurdere er at under terapien kommer ikke klienten med kommentarer uten å vite nok. Tolking bør verken være for mye eller for lite, da det vil fungere som et fyrtårn for å øke bevisstheten i klientens verden. Det andre poenget er at terapeuten ikke blir en mentor, slik det er antatt. det er mat. Hovedsaken i terapi er å få klienten til å tenke på seg selv. iherdig å prøve å gi råd innbefatter også betydningen av å ta klientens vilje under pant. Hvis dette gjøres, vil ikke klienten tenke på seg selv og vil hele tiden forvente alternative løsninger fra terapeuten. Målet med terapien er imidlertid å styrke klientens selvstruktur og rekonstruere den på en måte som kan tilpasse seg omverdenen. Det tredje punktet er at terapeuten verken står ved klientens forbud eller ønske. Terapeuten skal ikke presentere sine egne verdivurderinger for klienten. Fordi å prøve å få et individ til å ligne oss selv med makt er også en form for vold. I sluttfasen snakkes det heller om fremtidige design. På dette tidspunktet er det viktig å hjelpe den voksne klienten til å ta en aktiv rolle i å forme livet sitt. Terapien begynner å nå målet når klienten, som har opplevd alle disse gevinstene, gradvis tar skritt for å styrke seg selv. Bevisstheten til klienten øker med kommentarene som kommer. Dermed prøver personen på den ene siden å kjenne seg selv bedre, på den andre siden lærer han å vurdere seg selv mer objektivt, uten å bli bortkastet i hendelsene. Det endelige målet med terapi er at klienten skal lære måter å takle livets problemer uten behov for en terapeut, og å ta tryggere skritt mot et nytt liv.
Les: 0
