Hva vet vi om autisme?

Autisme; Det er en nevroutviklingssykdom.

Det er en lidelse preget av vanskeligheter med verbal og ikke-verbal kommunikasjon, stereotyp og repeterende atferd, problemer i sosiale relasjoner, begrensede interesseområder, og disse begrensningene kan ikke forklares av mental defekt eller utviklingsforsinkelse.
p>

Selv om det har gått lang tid siden autisme ble definert av Kanner (1943), er ikke årsakene helt fastslått. Barn med autisme viser repeterende atferd. For eksempel kan de spise den samme maten og ha på seg de samme klærne. De vil kanskje ha det de er vant til for å forbli de samme, vise avhengighet av kjente ting og engasjere seg i noen atferd som å riste seg selv. Interesseområdene deres er veldig trange, de får kanskje ikke øyekontakt, de kan velge å være alene, de kan plutselig bli sinte eller redde, og de kan vise varierende emosjonell atferd.Diagnose- og akseptprosessen kan være plagsom for noen familier. Det er kjent at faktorer som usikkerhet som oppstår ved autisme, autismebevissthet, hyppighet av forekomst i samfunnet og alvorlighetsgrad og varighet av autisme gjør det vanskelig for familier å tilpasse seg og akseptere diagnosen. Derfor vil det gjøre det lettere å lykkes med å tilpasse seg eksistensen til et barn med autisme; Det er svært viktig for familier å motta psykologisk støtte for å redusere problemene og gjøre det lettere for dem å takle disse problemene.

Tidlig diagnose og behandling hjelper autistiske barn til å nå sitt fulle potensial. Spesialundervisning er svært nyttig for autistiske barn. Målet er å utvikle ferdigheter som gjør at barnet kan ivareta sitt ansvar. Autismesymptomer og atferdsmønstre kan være av ulik grad og variere i intensitet. I tillegg kan individuelle symptomer endres over tid. Derfor bør opplæring gjøres i tråd med individuelle behov.

Barn med autisme reagerer generelt godt på individuell opplæring som passer for dem. Den mest vellykkede utdanningen er den som tilfører kommunikative, sosiale, atferdsmessige og adaptive aspekter til barnets liv og hjelper familien. I tillegg kan tale-, fysisk- og arbeidsterapi brukes. Logopedi kan hjelpe barnet med å forbedre språklige og sosiale ferdigheter og kommunisere bedre. fysioterapi k Det kan bidra til å forbedre mangler i koordinasjon og motoriske ferdigheter.

Ergoterapi hjelper barn med autisme å behandle informasjon fra sanser som hørsel, syn, berøring og lukt på mer håndterbare måter. Noe av det viktigste ved autisme er familiens tilnærming til barnet. Det finnes studier som viser at mor-barn-samhandling er direkte relatert til barnets kognitive, språklige og sosiale utvikling hos både normalt utviklende barn og barn med utviklingshemming. Det er kjent at foreldreegenskaper som å være sensitive, lydhøre, veiledende, suksessorienterte og varme i samspillet er bra for barns utvikling.

Foreldre har mer innflytelse enn noen andre når det gjelder å overvåke barnas utvikling. At barn med autisme har begrensede sosiale ferdigheter øker verdien av foreldre-barn-relasjonen i daglig samhandling. Derfor må forelderen utvikle og opprettholde et balansert samspill.

Les: 0

yodax