"Jeg har aldri vært hos en psykolog, jeg har underverker og noen spørsmål"

Hvis du ikke har opplevd psykoterapiprosessen før, kan det hende du har spørsmål og bekymringer mens du velger riktig spesialist for støtte. Jeg prøvde å gi kort informasjon for å hjelpe.

Når bør jeg søke støtte fra en psykolog?

· Når din mentale tilstand forstyrrer deg;
· Sosialt, det vil være nyttig å få støtte når det er blokkeringer i flyten av arbeids- eller familielivet,
· når du har vanskeligheter med å gjøre selv de oppgavene du kan gjøre enkelt,
· når du ikke kan nyte livet som før
.

Psykoterapi er også nyttig. Det er en prosess med selverkjennelse og endring. Det er derfor du ikke trenger å ha en psykisk lidelse for terapi. Du kan få psykoterapistøtte for å bidra til din individuelle utvikling og endring eller i forebyggende formål.

Før du bestemmer deg for å få støtte, bli informert om behandlinger og metoder som skal utføres, ha en idé om hvilket helsepersonell har hvilken oppgave, vil hjelpe deg med å definere problemområdet ditt og finne det passende for deg. Det vil hjelpe deg å finne behandlingen.

 

Hvem kan få støtte?

Psykiatere, psykologer, kliniske psykologer og psykoterapeuter kan tilby psykoterapitjenester.

 

Hvem er en psykiater?

Psykiatere er leger som ble uteksaminert fra medisinske skoler og fullførte sin spesialisering i psykiatri. Psykiatere vurderer diagnostisering av sykdommer knyttet til følelser, tanker, atferd og mentale prosesser (primærdiagnose, differensialdiagnose, bidiagnose) med medisinsk tilnærming og lager nødvendig behandlingsplan. Mens han/hun lager denne behandlingsplanen, kan han/hun bruke metoder som medisinering og EKG og, når det er nødvendig, bruke nødvendig veiledning som psykometrisk testing, sykehusinnleggelse og konsultasjon. Psykiatere som har fått psykoterapiopplæring kan også utføre psykoterapi.

 

Hvem er psykolog?

Psykologer undersøker følelser, tanker, atferd og kognitive prosesser.De er personer som systematisk undersøker, gjør observasjoner og evalueringer på disse områdene, og har fullført en 4-årig grunnutdanning fra Fakultet for kunst og naturvitenskap, psykologiske avdelinger ved universiteter. Psykologi har mange delfelt. Alle disse områdene Personer som har fullført sin mastergrad (spesialisering) utdanning får tittelen "Ekspertpsykolog".

Hvem er en psykoterapeut?

Psykoterapeuter er mentale helseeksperter som har gjennomført psykoterapiutdanning. Psykoterapeuten benytter nødvendige diagnostiske metoder (psykometriske tester, kliniske diagnosekriterier etc.) i henhold til klientens klage. Den gir den nødvendige veiledningen for dette og bestemmer og presenterer den passende psykoterapeutiske tilnærmingen.

 

Hva er psykoterapi?

Psykoterapi, i sin mest generelle betydning, er emosjonell. Det er navnet som gis til alle teknikker og metoder som tar sikte på å eliminere eller redusere psykiske eller atferdsmessige lidelser.

Ordet psykoterapi, som kommer fra gresk, er avledet fra kombinasjon av ordene psyko (sinn, sjel) og terapi (behandling). Målgruppen for psykoterapi er ikke bare voksne individer med psykopatologi; Barn, ungdom, familier, par og ulike grupper kan også dra nytte av denne tjenesten.
 

Psykoterapi tar ikke bare sikte på å behandle psykiske og psykiske helserelaterte lidelser; Den har også som mål å løse livsvansker på ulike områder som arbeid, familie og skole, øke psykologisk tilpasning og hjelpe til med personlig utvikling. Mens du gjør dette, bruker den ulike metoder og skoler.

 

Hva er en psykoterapiøkt?

Med mindre det er andre faktorer som påvirker terapien, bestemmer terapeuten og Pasienten i samarbeid terapiforløpet sammen. En økt varer vanligvis i 50 minutter. Vanligvis, etter den første eller andre økten, vil terapeuten din ha en grov ide om hvor lang tid det vil ta deg å oppnå målene du satte deg i den første økten. Noen klienter går i terapi i så lite som 6-8 økter. Andre klienter med problemer som krever relativt lengre terapi kan forbli i terapi i flere måneder.
Til å begynne med ses klienter en gang i uken med mindre de er i krise. Etter det bestemmer klienten og terapeuten seg for å prøve terapi annenhver uke, deretter hver tredje uke. Å sakte forlenge pausene mellom øktene hjelper deg å øve på ferdighetene du lærte mens du var i terapi. Støttende økter anbefales hver 3., 6. og 12. måned etter at behandlingen avsluttes.

 

Hva skjer under en typisk kognitiv atferdsterapiøkt?

Før terapiøkten begynner, kan terapeuten din be deg om å fylle ut visse skjemaer for å vurdere humøret ditt. Depresjons-, angst- og håpløshetsopptellinger hjelper deg og din terapeut objektiv retning for å evaluere fremgangen din. Noe av det første terapeuten vil gjøre i terapi er å finne ut hvordan du har det denne uken sammenlignet med andre uker.
 

Terapeuten spør deg om problemer du ønsker å snakke om for økt, viktige emner fra forrige økt, og temaer som kan oppstå i neste uke. Deretter knytter terapeuten en forbindelse mellom forrige terapisesjon og denne ukens terapisesjon ved å spørre hvilke ting som ble diskutert under forrige økt som synes viktige for deg, hvilke praksiser du kan gjøre gjennom uken, og om det er noe du ønsker å endre i terapi.

Under økten er det fokus på problemet eller problemene du setter på dagsorden. Terapeuten din både bruker teknikker for å løse problemer og sammen med din terapeut vurderes nøyaktigheten av dine tro og tanker i den aktuelle situasjonen. I tillegg læres nye ferdigheter. Du og terapeuten din oppsummerer høydepunktene i økten, og terapeuten din får tilbakemelding fra deg på slutten. Både terapeut og pasient er veldig aktive.

Les: 0

yodax