Får stress hjerteinfarkt? Når er angiografi nødvendig?.. Svar på de 10 oftest stilte spørsmålene om hjerte- og karsykdommer og behandlingsmetoder...
1. Hvor vanlig er hjerte- og karsykdommer i vårt land?
Hjerte- og karsykdommer rangerer først blant dødsårsakene i Tyrkia, med en andel på 43 prosent. I følge den tyrkiske kardiologiforeningen forekommer hjerte- og karsykdommer hos 330 tusen nye mennesker hvert år i vårt land. For å være beskyttet mot hjerte- og karsykdommer er det nødvendig å først ta et aktivt liv, spise middelhavskost, ikke røyke, og problemer som høyt kolesterol, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk må tas under kontroll.
2. Gir stress hjerteinfarkt?
Et av de mest nysgjerrige temaene innen hjerte- og karsykdommer er om stress har en effekt på hjerteinfarkt. Akutt stress, som en større katastrofe, død av en kjær eller en alvorlig finanskrise, spiller ingen vesentlig rolle i hjerteinfarkt. Denne typen stress, definert som akutt stress, kan bare fremskynde datoen for en infeksjon som allerede vil oppstå. På den annen side inviterer kronisk stress, depresjon og angst, som er blant de viktige problemene i vår tidsalder, bokstavelig talt hjerteinfarkt. Derfor er det nyttig å regelmessig gjøre stressavlastende metoder som meditasjon for å forhindre hjerteinfarkt.
3. Hvorfor rangerer hjertesykdommer først når det gjelder dødsfall?
Den viktigste årsaken til dette er bruken av et stillesittende liv og fastfood-diett i dag. I tillegg går hjerte- og karsykdommer snikende frem. Så mye at omtrent en tredjedel av koronarpasienter dør som følge av et plutselig hjerteinfarkt, uten å vite at de har denne sykdommen. Hos omtrent en tredjedel av pasientene oppstår det første symptomet i form av infarkt. Derfor forstår bare 25 prosent av disse pasientene at de har koronarsykdom gjennom symptomer som brystsmerter.
4- Hvordan forstår vi at vi har hjerte- og karsykdommer?
Prof. Dr. Ifølge Koylan finnes det ikke noe praktisk svar på dette spørsmålet. Elektrokardiografi, som er hyppig brukt, kan stille en klar diagnose hos bare 10 prosent av pasientene. Biokjemiske undersøkelser kan bare fastslå hvor høy risikoen er. Det er nyttig for å avgjøre om Talliumtest, angiografier, computertomografier, kalsiumskåring og andre tester som kan gi mer konkrete resultater har også betydelige feilmarginer. Dessuten er kostnadene for disse metodene ganske høye. Derfor er det fortsatt et spørsmålstegn hva risikoen er for at en person får hjerteinfarkt eller om en slik fare vil utvikle seg i nær fremtid.
5. Når bør man ty til angiografi?
Prof. Dr. Koylan påpeker at koronar angiografi ikke er en diagnostisk metode. Denne metoden bør kun brukes til å bestemme typen intervensjon som skal utføres i nærvær av sterke bevis som indikerer hjerte- og karsykdom. "Jeg lurer på om det er noe galt med årene mine?" Ifølge eksperter er det farlig å ha angiografi. For selv om denne teknikken er sjelden, kan den føre til alvorlig blødning eller død.
6. Hva skal en person som mistenker hjertesykdom gjøre?
Prof. Dr. Koylan opplyser at de har stor nytte av risikoberegninger ved diagnostisering av hjerte- og karsykdommer. Av denne grunn må det først gjøres risikoberegning og forebyggende behandling for de fremvoksende risikofaktorene. Endringer i livsstil er de viktigste tiltakene som må tas.
7. Hvordan behandles det?
Kronarsykdom; Det kan behandles med tre metoder: medisinering, stent og bypass. Faktorer som plasseringen av det blokkerte området og hvor mange fartøy som må gripes inn, bestemmer typen behandling. I dag har både akutt bypass og akutt angioplastikk revolusjonert behandlingen av akutt infarkt. Spesielt den primære angioplastikkmetoden og åpning av det blokkerte karet med en stent under et hjerteinfarkt gir svært alvorlige fordeler. Pasienter kan nå leve like sunt som om de aldri hadde hatt infarkt etter behandling, med svært liten skade. Men for dette må pasienten transporteres til sykehuset innen de første en eller to timene etter krisen, hvis mulig.
8. Stent eller by-pass?
I dag er to metoder mest brukt ved hjerte- og karsykdommer; stenter og bypassoperasjoner. Spesielt medikamentbelagt stentteknologi er til stor nytte i behandlingen av denne sykdommen. Disse stentene, også kalt stålbur, gir medikamentsekresjon Det kan redusere risikoen for okklusjon av det behandlede karet med opptil 5 prosent. Valget mellom bypass og stent bestemmes av pasientens karstruktur. Hvis det blokkerte karet kan åpnes med en stent, foretrekkes denne metoden først. I tilfeller der ingen resultater kan oppnås, brukes bypass-metoden.
9. Når er medikamentell behandling?
Eksperter tyr vanligvis til medikamentell behandling i tilfeller der bypass ikke kan brukes. Grunnen til dette er at pasientene foretrekker kortsiktige løsninger. Men hvis pasienten ikke klager over brystsmerter og det ikke er noe problem med hjertefunksjoner, er det ingen vits i å ty til bypass- eller stentmetoder. Svært vellykkede resultater kan oppnås med medikamentell behandling på disse pasientene. I store studier utført i Amerika ble de som kun fikk medikamentell behandling sammenlignet med de som fikk bypass eller stent. Som et resultat av denne forskningen ble det avdekket at bypass- og stentmetoder ikke har noen effekt på å forlenge pasientens levetid.
10. Hva bør tas i betraktning etter behandling?
Kardiovaskulære pasienter må regulere livsstilen etter behandlingen. Det er mulig å leve et sunt liv ved å ta enkle forholdsregler. Det første du må gjøre for dette er å adoptere et aktivt liv. For eksempel å velge trapp i stedet for heis, ikke bruke bilen på korte avstander og gå. Ifølge eksperter er det nødvendig å gå ti tusen skritt hver dag for et sunt liv. Røyking bør sluttes, rikelig med grønnsaker og frukt bør konsumeres, og overdrevent fet mat bør unngås. I tillegg bør de som lider av diabetes, metabolsk syndrom, høyt kolesterol eller blodtrykk ikke glemme å holde disse risikofaktorene under kontroll.
Prof. Dr. Nevrez Koylan
Les: 0
