- KOMMUNIKASJON MED UNGEN
Mange foreldre klager over at barna deres, som har gått inn i ungdomsårene, deler mindre med dem og forteller dem lite. Det er faktisk mulig at ungdom ikke vil dele mange ting med foreldrene sine i denne perioden når de prøver å komme seg ut av barndommen. De begynner å tenke at de kan løse problemene selv og at det er en barnslig holdning å be foreldrene om hjelp. Ungdom har en tendens til å dele mer med jevnaldrende i denne perioden. Når de forteller sine følelser eller problemer til foreldrene, kan de tenke at de ikke vil bli forstått av dem.De må holde litt avstand. De liker ikke å bli behandlet som barn, de prøver å bevise seg selv.
Noen ungdommer tror at foreldrenes spørsmål blir stilt for å kontrollere dem, og derfor vil de kanskje ikke svare. Å bli kontrollert kan bety for ungdommen at han ikke stoler på. Ifølge ham stilles slike spørsmål i kontrolløyemed, ikke i samtaleøyemed. Ungdom har også et poeng i denne forbindelse. For vanligvis, når foreldre begynner å snakke med tenåringen, går samtalen over til å gi råd etter en stund, og foreldrene snakker selv og forventer at tenåringen lytter og gjør det de sier. Spesielt når emnet å studere kommer opp, blir samtalen til en forelesning om «suksess i livet». Ungdom lærer dette etter en stund og begynner å føle seg bekymret over gjentakelsen av det samme emnet. I dette tilfellet trekker ungdommen seg tilbake med tanken om at det ikke er noen vits i å snakke med foreldrene sine, og sier at de bare er interessert i skolesuksessen hans og at de ikke er interessert i noe annet problem knyttet til ham.
< br /> På den ene siden ønsker ungdom å ta sine egne valg. På den annen side må de opprettholde båndene til foreldrene, få deres godkjenning og verdsettelse for valgene de tar. Når foreldrene deres kritiserer eller misliker valgene de tar eller ideene de legger frem, føler de seg misforstått og kan noen ganger kritisere foreldrene for å være utdaterte. De fleste voksne husker ikke barndommen sin, men de husker sin egen ungdomstid og holder taler som starter med
Måten å kommunisere med ungdommen på er å gi mindre råd, lytte mer og prøve å forstå. Tilbakemeldinger bør gis ærlig, men på en egalitær måte og ikke på en hånende eller nedlatende måte. Du kan selvfølgelig ikke forventes å like og godkjenne alt barnet ditt gjør, men du har ikke rett til å fornærme hans eller hennes likes mens du uttrykker dine egne likes, dette bør du ikke glemme. Hvis vi aksepterer at ungdom kan ha sine egne likes og ideer, respekterer dem og uttrykker våre egne meninger ærlig, vil det være mulig å opprettholde gjensidig kommunikasjon. Poenget som må tas i betraktning er mine egne meninger. Det betyr ikke å handle med den feilaktige troen på at vår nytelse eller smak er overlegen ungdommens. For eksempel, i stedet for å fortelle datteren vår som er kledd i svart, "Du ser ut som en middelalderheks," kan du si: "Jeg tror at du ser blek ut å kle deg i så mørke farger, men den endelige avgjørelsen er fortsatt din." Denne typen kommunikasjon vil være et eksempel på en ærlig, respektfull og egalitær kommunikasjonsstil, barnet ditt vil tro at du ser på ham som en moden person og vil oppføre seg deretter. En annen feil foreldre gjør er å bare snakke om tenåringens problemer. De tror det er nødvendig å snakke. De tar kun hensyn til ungdommens problemer, leksjoner og fremtidsplaner. Men etter hvert som ungdom utvikler sine abstrakte tenkeevner, begynner de å bli mer interessert i verden de lever i og begynner å tenke og stille spørsmål. De er interessert i kunst, litteratur, politikk og filosofi. Kritisk tenkning utvikler seg. De får evnen til å sette seg i andres sted. Kort sagt, de kan tenke som voksne, diskutere, kritisere, er interessert i andres problemer, og kan produsere løsninger. Av denne grunn fokuserer samtalene kun på ungdommen; Å oppfatte ham/henne som en person som skal tas vare på og hjelpes; Det får ungdommen til å føle seg barnslig og er urovekkende. Ungdommen skal ikke lenger være en person som skal hjelpes eller hvis problemer kan løses; Han skal kunne oppfatte seg selv som en person som bryr seg om andre, produserer løsninger, tenker og løser problemer, slik at han kan forstå at han vokser opp!For dette er det nødvendig å spørre ungdommens mening, be om hjelp og noen ganger konsultere. Med denne tilnærmingen slutter ungdommen gradvis å se seg selv som verdens sentrum, kvitter seg med egoismen som voksne alltid klager over, og begynner å oppfatte seg selv som en del av voksenverdenen og en ansvarlig person. tar de riktige trinnene.
Les: 0
