Obsessive Compulsive Disorder (OCD) ble først beskrevet av Esquiral i 1838. I den første perioden blir det evaluert ved psykose og depresjon avhengig av kultur. I det kliniske bildet ble det først nevnt av Freud i 1917. OCD er en integrert lidelse som utvikler seg med tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er repeterende, automatiske og ufrivillige bilder som er vanskelige å kontrollere. Folk kan ikke forhindre at disse tankene kommer. Ofte er personen klar over at tanker er urealistiske og meningsløse. Tvangstanker er så sterke og repeterende i en persons liv at personen har vanskeligheter med å oppfylle sine daglige oppgaver. De har problemer i mellommenneskelige relasjoner, næringsliv og sosiale aktiviteter.
Personer med diagnosen OCD er mennesker som utsetter arbeidet og har intens ubesluttsomhet i løpet av dagen. Samtidig har disse menneskene ofte problemer med å stole på minnene sine. Vanlige tvangstanker er: orden, religion, renslighet, frykt for forurensning, frykt for ikke å kunne kontrollere impulser, frykt for ikke å kunne kontrollere seksuelle impulser og kroppsproblemer. Tvangshandlinger er atferd gjort for å lindre angst i tvangstanker. Personen føler seg forpliktet til å gjøre denne oppførselen og utfører handlingen gjentatte ganger. Atferden er tydelig overdrevet. Tvangshandlinger kan oppstå ikke bare i atferd, men også mentalt. Hovedformålet er å redusere angsten skapt av besettelse. I denne lidelsen tror personen at svært alvorlige katastrofer vil skje med ham hvis han ikke utfører tvangen. Tvangshandlinger er ikke rasjonelle. Hyppigheten av tvangshandlinger kan være overdrevet. Noen tvangsatferd er som følger: Tvang til å vaske hender på en overdreven måte på grunn av frykt for kontaminering, telle opp til et visst antall i sinnet når du står overfor en hendelse eller situasjon, eller berøre visse deler av kroppen et visst antall ganger . Kontroller 7 til 8 ganger for å sikre at døren er låst. Ved denne lidelsen sendes vanligvis ikke stoppkommandosignalet til hjernen. Personen vet ikke hvor han skal stå mens han utfører oppførselen og tanken. mange folk han kan stoppe seg selv med denne nok kommandoen, men det er ingen intuitiv stase i OCD.
OCD oppstår vanligvis i ungdomsårene før fylte 10 år. Som et unntak er det data om at det er sett hos et 2 år gammelt barn. Forekomsten i den voksne befolkningen er 1 %. Denne raten anslås å være høyere i dag. Nyere studier har funnet at OCD er den fjerde vanligste psykiske lidelsen. Mens noen studier sier at det ikke er noen forskjell i forekomst mellom menn og kvinner, viser noen studier at kvinner utvikler OCD mer enn menn. OCD er en livslang kronisk tilstand. En longitudinell studie i 1950 fant at bare 20 % av OCD-pasientene ble helt friske.
Mer enn en tredjedel av personer med diagnosen OCD har komorbiditeter. De vanligste lidelsene er depresjon og angstlidelser. Årsakene til OCD diskuteres under to overskrifter, biologisk og psykososial. I den biologiske delen har genetisk faktor en viktig plass. I longitudinelle familiestudier er OCD sett hos 35 % av førstegradsslektninger til personer med diagnosen OCD. Ved OCD kan vi snakke om 30-50 % arv. I hjerneavbildningsstudier observeres intens blodstrøm og akselerasjon i stoffskiftet i frontallappen og kaudatkjerneregionene i hjernen. Bilateral reduksjon observeres spesielt i kaudar nucleus-regionen. I den psykososiale delen sier atferdsmodellen at tvangshandlinger forsterkes. Enkelt sagt blir atferden forsterket fordi tvangshandlinger demper tvangstanker. En annen modell for tvangstanker sier at tvangstanker er vanskelig å undertrykke. Det sies at jo mer folk prøver å undertrykke den bekymringsfulle tanken, jo mer vokser tanken. I studier utført med pasienter diagnostisert med OCD, uttalte han at å tenke på bekymringsfulle tanker øker hans tro på å oppleve den bekymringsfulle hendelsen. Barndomstraumer blir sett på som en viktig risikofaktor i utviklingen av OCD.
&nbs p;
Les: 0
